Evnen til å bli sterkere – mens vi forbedrer koordinasjon og forebygger skade – ligger i oss alle. Det er kjent som proprioseptivitet. Utnytt denne superkraften og se magien komme.
Caitlin Carlson
Du vakler alltid på stiletthæler. Du kan knapt bestå en promilletest – i edru tilstand. Du kan skylde på dine grunnleggende balanse- og koordinasjonsferdigheter, men da overser du den egentlige synderen: mangel på den lite kjente kraften kalt proprioseptivitet. Ekspertene kaller den kroppens «sjette sans», og den tar hånd om balansen, koordinasjonen og smidigheten din – og dermed også mye av styrke- og kondisjonsferdighetene dine.
Slik fungerer den: Senene, musklene og leddene i kroppen din er dekket av millioner av bitte små sansereseptorer som kalles proprioseptorer. Jobben deres er å oppdage og takle endringer i holdningen din eller omgivelsene dine.
Så hvis du for eksempel løper i terreng og foten din plutselig lander forkjært på en rot, vekkes proprioseptorene dine umiddelbart. De sender melding til hjernen, som i sin tur sender ordre til musklene. På mindre enn et sekund har kroppen din tilpasset seg slik at du kan fortsette treningen.
«Proprioseptorene bidrar til å avgjøre hvor mye musklene må trekke seg sammen eller strekke seg i enhver gitt situasjon», forklarer Joel Sanders, trener ved EXOS. «De hjelper deg til å vri sykkelen i akkurat riktig vinkel rundt en sving eller treffe en tennisball med perfekt kraftmengde.» Proprioseptorer tar også hånd om riktig leddstilling og holder ledd i ideelle vinkler, enten det er i vektstudioet eller på yogamatten. For eksempel hjelper de deg til å bøye fra hoftene i stedet for fra ryggen på et markløft (noe som gir øvelsen maks uttelling for kroppen din).
Proprioseptorene er så viktige at studier faktisk viser at enkelte idrettsrelaterte skader ikke oppstår på grunn av manglende styrke, men snarere av svak proprioseptivitet. Sensorene virker som små interne alarmklokker som sporer kroppen til å autokorrigere potensielt farlige stillinger; de slår inn hvis du strekker hamstringene utover deres naturlige bevegelsesomfang, eller hvis du lander feil under knebøy med hopp, sier Mike Bracko, treningsfysiolog i Calgary. I dagliglivet hjelper de deg til å ta deg inn så du ikke faller hvis du glir på vått løv eller is.
Selv om alle har proprioseptorer, er det hvor fort signalene deres går som avgjør hvor effektive de er. I bunn og grunn er det jo fortere, jo bedre som gjelder – for både formen og sikkerheten din. Farten deres avgjøres delvis av genene dine (beklager!), men akkurat som med muskler finnes det måter å utvikle den sjette sansen på. Begynn med å ta en kjapp test (se «Bedøm den»), og lær deg reglene for å forbedre proprioseptivitet (se «Styrk den»). Utbyttet er imponerende, som med alle superkrefter.
Du kan lese mer i bokasinet Women’s Health treningsguide 2018.
