Ut på tur: Marseille

Til tross for sitt noe frynsete rykte, kan Frankrikes nest største by skilte med en særdeles rik Provence-inspirert matkultur og noen usedvanlig kreative kokker.

Marseille er Frankrikes nest største by. Det kulturelle mangfoldet er stort, med både fransk, nordafrikansk, italiensk, armensk og korsikansk påvirkning, noe som gjør Marseille til en spennende kulinarisk by. Den gode tilgangen på fersk fisk og kort vei til de frodige avlingene i Provence gjør den enda mer attraktiv som matby. Franskmennene selv har gitt byen kallenavnet ‘planeten Mars’, og den har lenge hatt et noe rufsete rykte, noe som har holdt turistene på avstand. I det siste har imidlertid byen gjennomgått en real makeover, og stadig flere får nå øynene opp for denne perlen som blinker i sjøkanten. Både franske og utenlandske matelskere i ferd med å gjenoppdage byen.

Jeg begynner ved Vieux Port (den gamle havnen), hvor superyachter duver side om side med fiskebåter. Her er et lite fiskemarked (åpent 8 -13 hver dag), hvor både kjente og mindre kjente fiskearter selges av fiskerne selv. Alt er blodferskt, fanget samme morgen.

Ved kaia finner jeg også Chez Madie les Galinettes (madielesgalinettes.com). Her spiser jeg en rett med muslinger i fløte, sennep og frisk timian. Deretter går jeg noen trinn oppover mot gamlebyen, Le Panier. På Vanille et Noire (vanillenoire.com) får jeg tak i den nærmest mytiske, svarte iskremene med vanilje og havsalt. Opphavsmannen, Nicolas Decitre, vil ikke avsløre oppskriften, men det sies at den får fargen fra alger. Uansett – den smaker fantastisk.

Tilbake i Vieux Port finner jeg kjøkkenutstyrsbutikken Maison Empereur (empereur.fr) og Saladin (10 Rue Longue des Capucins). Her kjøper jeg krydder, te og belgfrukter i løsvekt. På bakeriet Les Navettes des Accoules (lesnavettes-des-accoules.fr) prøver jeg de lokale navettes – små båtformede kjeks bakt uten gjær og smakssatt med appelsinblomst. Jeg kjøper noen poser av dem, i tillegg til canistrelli og cucciole – sprø kjeks smaksatt med vin, opprinnelig fra Korsika.

Jeg tar med meg kjeksene og en flaske rosévin fra Provence tilbake mitt toetasjes hotellrom (det er et minikjøkken i første etasje) på Les Cabanons de Fonfon. Det ligger i  fiskehavnen i Vallon des Auffes. Vi er en kjapp halvtimes gåtur fra Marseille sentrum, og det kjennes som en helt annen verden. På hotellet finner du også restauranten Chez Fonfon (chez-fonfon.com), som er berømt for sin bouillabaisse. Hvis du ikke vil spise i restauranten, kan du ta med deg fiskesuppen opp på rommet (husk å få med rouille, aïoli og krutonger) og varme den opp der.

Restaurant Viaghji di Fonfon (viaghjidifonfon.com) er også verdt turen til Vallon. Her tilbys rimelig vin, kjøttgryter, reker og grønnsaker fra 45-65 kroner. Inne er det ikke plass til så mange, men restauranten tilbyr puter du kan ta med deg ut, slik at du kan spise på kaikanten.

En annen kveld setter jeg meg ned på Chez Jeannot (pizzeriachezjeannot.com) i Vallons og tar en pizza med ansjos og oliven (Marseille er berømt for sin pizza – overalt i byen står det pizzavogner med egen vedovn, hvor du kan få kjøpt pizza) mens jeg lar meg besnære av den vakre solnedgangen bak broen over Corniche du John Fitzgerald Kennedy.

Men det er på Michelin-restauranten Restaurant AM (alexandremazzia.com) jeg innser hvorfor de som har greie på det anbefaler å droppe bouillabaissen – Marseilles ikoniske fiskegryte – med mindre du har veldig mye penger. En porsjon bouillabaisse koster rundt 460 kr her. Kommer du ved lunsjtider, får du derimot fire amuses-bouche (appetittvekkere) og åtte retter for 325 kr. (Det finnes ingen meny, antall retter kommer an på markedet og kokkens dagshumør). Hver rett holder et høyt matkunstnerisk nivå, og hver munnfull er en
hyllest til det spiskammeret vi befinner oss i. Rett og slett lekkert! Det svarte brødet (farget med pulverisert kull) er luftig og serveres med sitronsmør.

En sprø valnøttkjeks serveres med rød paprika og sitron, overdrysset av små kronblader. Vi får marinert lakserogn med røkt melk, og havbrasme med sukret bacon og hvit sjokolade. Så følger en fargefest med torsk, squash, gulrot og karse. Man kan godt kalle det jålete pinsettmat, men smakene er forbløffende gode. Selve rommet – den lille spisesalen og det åpne kjøkkenet – bidrar også til den magiske stemningen Restaurant AM ligger i byens 8. arrondissement. Fra sentrum må du ta metroen et par stopp, eller du kan ta buss 83, som gir deg en fin naturopplevelse på kjøpet. Det er kanskje litt utenfor allfarvei på Mars, men ønsker du en ordentlig smak av byen, er det vel verdt å ta denne avstikkeren.