Gamle sivilisasjoner som forsvant i hundrevis av år.
Når et imperium faller, blir arven noen ganger med i dragsuget, gjemt bak tidens slør. Det er mange oldtidsbyer som har forsvunnet gjennom historien, enten på grunn av ødeleggende jordskjelv, plyndrende invasjonsstyrker eller mangel på naturressurser. Noen oldtidsbyer, som for eksempel Roma og Athen, har hatt sammenhengende beboelse siden de ble grunnlagt, og noen av de legendariske byggverkene, som Colosseum og Panthenon, står fremdeles i dag. Andre byer er dessverre ikke så godt bevart.
Flere gamle sivilisasjoner var borte fra historiebøkene i mange år etter at de smuldret bort etter brann eller ble begravet i sand. Fra oppdagelsestiden (1400–1600) og utover har eventyrere avdekket nesten alle de skjulte hjørnene på kloden og funnet byer som vi en gang bare hørte om i legender. Disse sivilisasjonene gir oss innsikt i oldtidens levemåter, og med moderne dateringsteknologi kan vi finne ut når disse byene blomstret.
Restene etter oldtidsbyene er fordelt over hele kloden. Ruinene gir oss mulighet til å kikke inn i fortiden og gjør at vi kan forstå hvordan ulike sivilisasjoner levde og fungerte. Mange av disse stedene er nå beskyttet for å unngå at de går tapt for alltid. Det er umulig å vite, men kanskje finnes det flere tapte byer som ligger og venter på å bli oppdaget?
Ayutthaya, Thailand
Denne øymetropolen var en av Asias mest praktfulle byer.
Storbyen Ayutthaya var den andre hovedstaden i det siamesiske kongedømmet, en by som ble enda mer betydningsfull da hovedstaden Angkor i Khmer-imperiet falt.
Byen var grunnlagt av khmerene og hadde sin storhetstid mellom 1300- og 1700-tallet. Den var kjent for sin fantastiske arkitektur med høye tårn, kalt prang, og storslagne buddhisttempler. Byen hadde en befolkning på rundt en million og samlet sin rikdom gjennom kriger, handel og skatter. Den var konstruert i et rutenett og ble bygget på tre elver. Innbyggerne kunne reise langs kanaler. De bygget også et hydraulisk system som regulerte vannstrømmen.
Det var mange rivaliserende makter som kunne tenke seg å innta byen, og den var bevoktet med porter, fort og tårn. Den kunne også motstå angrep fra sjøen, takket være det kraftige tidevannet i Siambukta. Likevel falt Ayutthaya til slutt for burmesiske styrker i 1767, etter en årelang beleiring. Templene og slottene ble brent til grunnen, og byen ble plyndret.
Cahokia Mounds
Hovedstaden i en glemt nord-amerikansk sivilisasjon.
Den stiger opp fra en samling mindre bosettinger som ble etablert i området på 700-tallet. I 1050 var Cahokia Mounds en av de største byene i Nord-Amerika. Byen lå i det som i dag er delstaten Illinois, og var sentrum i en eldgammel Mississippi-kultur. Overflod av mais sørget for en pålitelig matkilde og ble oppbevart i magasiner rundt om i hele byen.
Cahokia Mounds har delvis fått navnet sitt fra Monks Mound, byens midtpunkt og den største menneskeskapte jordvollen i Nord-Amerika. Etter hvert som byen blomstret, vokste også behovet for å forsvare seg. I over 100 år ble palisadevegger og dype grøfter fortløpende vedlikeholdt for å stå imot angrep utenfra. Til tross for dette kraftige forsvarsverket finnes det ikke konkrete bevis for invaderende styrker, og en massegrav med rituelle ofringer antyder at byen tidlig i historien var base for et brutalt samfunn.
Byens innbyggertall begynte å minke på 1200-tallet. Hvorfor vet man ikke helt, men man antar at sykdom, politiske eller klimatiske endringer eller mangel på naturressurser har skylden. Innbyggerne i Cahokia Mounds forsvant hovedsakelig på 1300-tallet, og området ble senere okkupert av Oneota-kulturen og indianerstammen Illiniwek. Da Columbus satte sin fot i Den nye verden, var byen allerede blitt en del av historien.
Tenochtitlan
Den overdådige hovedstaden i aztekernes rike lå på en øy i en innsjø.
Tenochtitlán var sentrum i aztekernes kultur og en av de mest imponerende byene i historien. Den ble grunnlagt på 1300-tallet og hadde et intrikat system med kanaler og veifyllinger. En akvedukt av stein utnyttet innsjøens vannforsyning og var med på å holde oppe byens innbyggertall. I hjertet av byen lå tvillingpyramiden Templo Mayor. Der tror man det foregikk blodige menneskeofringer, og at hjerter ble revet ut kroppen på folk for å ære og berolige de aztekiske gudene.
De spanske conquistadorene oppdaget byen for første gang i 1519. Europeerne var sultne på gull, og med lederen Hernán Cortés i spissen erobret en stor styrke byen og massakrerte befolkningen.
Knossos
Den praktfulle hovedstaden i det minoiske Hellas forsvant under mystiske omstendigheter.
Knossos dateres så langt tilbake som 3000 år f.Kr. og er en av Europas eldste byer. Minoerne hadde enorm innflytelse på handelen over Egeerhavet og var faglærte folk som produserte keramikk og brukte hieroglyfer til skriftene sine. Midt i Knossos sto et storslått palass med tykke murer og etter hvert et avløpssystem som var både storslått og praktisk. I gresk mytologi var slottet hjemmet til kong Minos, som holdt Minotauros innelåst i labyrinten inne i slottet.
Den minoiske sivilisasjonen fikk en alvorlig knekk i en naturkatastrofe i 1450 f.Kr. og deretter da mykenerne invaderte. Hele byen Knossos gikk tapt, bortsett fra palasset, men vi kan se påvirkning fra den minoiske kulturen tidlig i det gamle Hellas.