Velt deg i glitter og stas på «The Strip», før du utforsker noe skikkelig vilt, mindre enn en time unna Syndens by.
Høyere!
På «The Strip»: kjør Insanity på Stratosphere
Fra toppen av Las vegas’ utkikkstårn, Stratosphere, ser du virkelig hvor pussig geografien er – byen er en neonøy i et ørkenhav. Dette er det høyeste tårnet med 360 graders panoramautsikt vest for Mississippi, men det er ikke spektaktulært nok for Vegas. Du kan også kjøre karuseller her oppe. Big Shot sender deg til toppen av stålspiret i rakettfart, eller du kan rase 100 etasjer ned i strikk. Insanity (bildet) likner på en svær mekanisk klo – en sånn du prøver å fange kosedyr med i spillehallen. Her er det imidlertid menneskene som sitter fast i klørne, klar for å oppleve senrifugalkraften med skrekkblandet fryd. Her sitter også et brudepar som nettopp har giftet seg i et av kjærlighetskapellene nede på gateplan. Nå henger de 275 meter over bakken, mens Insanitys arm begynner å snurre. Under dem passerer livet i Las Vegas som i en glorete revy – limousiner, bønneformede bassenger og svære neonreklamer – helt til toppfarten på 64 km/t gjør at de fleste må knipe øynene hardt igjen.
• Inngang til utsiktsplattformen 140 kr, armbånd for ubegrenset antall karusellturer 250 kr. stratospherehotel.com
Utenfor «The Strip»:
Helikoptertur til Grand Canyon
«Har du bedre utsikt på jobben din, skulle jeg likt å se det», sier pilot John Haverly, mens han nikker mot helikopterets sotede vinduer. Under oss strekker Mojaveørkenen seg så langt vi kan se, med sine karrige bølgeformasjoner. Det minner om skiver av leire som ligger og tørker i sola. Vi flyr i 260 km/t, men hodetelefonene demper lyden av rotorbladene, og opplevelsen er merkelig fredfull. Jeg tenker at det må være slik det føles å fly på et flyvende teppe. Hjertet hoppe imidlertid opp i halsen på meg når John vender nesen ned mot Grand Canyon, og de bratte fjellveggene omringer helikopteret. Jeg rekker så vidt å se skyggen vår flakke over den stille Coloradoelven før John lander trygt og erfarent på en fjellhylle. Her deler han ut mimosacocktailer til passasjerene, mens de ffordøyer den storslagne utsikten. Helikopterne får lande her med tillatelse fra Hualapai-folket – dette er deres hellige land. «Jeg har fløyet hit i 15 år, og jeg synes fortsatt det er spesielt», sier John, som er tidligere militærpilot. «Jeg kunne ha utforsket elvedalen i ti mannsaldre, og ennå ikke ha sett alt – hvis du blir lei av et sted som dette, har du kun seg selv å takke.»
l En Grand Canyon-piknik varer i 3,5 timer og koster 3 400 kr, inkludert limousin til og fra hotellet. sundancehelicopters.com
Smak på lokal mat
På «The Strip»:
Rose. Rabbit. Lie.
En yppig jazzsanger i elegant aftenkjole trer fram gjennom den lilla røyken. Hun senker blikket med de falske øyevippene idet hun setter an tonen på Alicia Keys’ «Fallin». Skye Dee Miles vandrer fra bord til bord uten å miste en tone, og holder hele salen i ånde med sin karisma. Middagsgjestene legger ned bestikket og blir sittende å stirre. Hver minste ting som skjer i løpet av en kveld på Rose. Rabbit. Lie. har noe teatralsk over seg. Menyen er forseglet med rød voks, og kommer du i prat med en av servitørene kledd i nålestripet dress, forteller han kanskje at han er skuespiller eller stuntmann. Interiøret er sterkt inspirert av 20-tallet, men noen detaljer bryter med stilen og gir det et merkelig futuristisk uttrykk. Baren er opplyst av overdimensjonerte lyspærer og blyglassvinduene skaper et grønt skjær. Maten er stilig presentert. De små kaviartacosene (på bildet) er lekne og dekadente, og hummercocktailen, servert i iskremglass, er en spøkefull hyllest til god, gammel matkunst. Signaturdesserten, sjokoladeterrariet, er en spiselig hage under en glassklokke. Du får iskremkuler, biter av mørk sjokolade og myk marshmallow-fluff med ekte, spiselige blomster. Dermed er måltidet over, men når Skye entrer scenen igjen, og du får en ny whiskey smash, er det ingenting som tyder på at kvelden er over med det første.
• Åpent onsdag til lørdag, småretter
fra 110 kr. roserabbitlie.com
Utenfor «The Strip»: Honey Salt
Selve beliggenheten er typisk for en hvilken som helst kjederestaurant eller kinokompleks, der det ligger bortgjemt i hjørnet av en parkeringsplass utenfor byen. Her skjuler imidlertid en av Vegas’ mest innovative restauranter seg. «Byen bærer fortsatt preg av tiden da å spise ute var synonymt med å betale 9,99 dollar for en buffet og ete til du sprakk», sier Brett Uniss, kjøkkensjef på Honey Salt. «Joda, det er nok av stjernekokker, men de utnytter ikke råvarene som vokser her.» Det ønsker Honey Salt å gjøre noe med, og på menyen har de derfor lokale råvarer i sesong. Hver måned arrangerer de «farm table», for å oppmuntre gjestene til å sitte ved et fellesbord. Restaurantens estetikk er delvis klassisk, delvis rustikk. Blomsterbuketter i norgesglass står ved siden av servietter i ekte lin. Arbeidere fra «The Strip» sitter på umake stoler ved et langt trebord dekket med god mat og nyter en etterlengtet frikveld. Tilly og Elissa (bildet) serverer vanligvis drinker på Coyote Ugly, en saloon hvis tema dreier rundt filmen med samme navn. Til vanlig danser de på baren og oppfordrer turistene til å la hemningene gå (og tidvis også bluser og behåer). I kveld er de glad for å slippe unna rampelyset, men passer likevel på at alle har det hyggelig. De ser til at andre gjester får nok av den deilige maten – mais med lime, chili og ost, pulled pork med potetsalat og grillet kål.
• Hovedretter fra 100 kr, månedlig farm table- arrangement 330 kr per pers. honeysalt.com
Dra til Sjøs!
På «The Strip»: Gondoltur på the Venetian
Fuglene flakser over Campanile idet klokkene kimer gjennom Piazza San Marco. Gondolførerens røde sløyfebånd blafrer i stråhatten hans. Det kunne ha vært Venezia, men det glassklare vannet i kanalene og glimtet av neonlysene på Rialto-broen dreper illusjonen. Dette er jukse-Venezia, skapt av hotellet The Venetian, en av Vegas’ store replikaer (de har også et Eiffeltårn i halv størrelse, Luxor-pyramiden og en mini-Manhattan skyline). I dag står Fabrizio Vercellino (til høyre) ved roret – som halvt italiener og opplært i Verona, er han svært overbevisende i rollen. «Ja, vi streber etter autentisitet», sier han, hever øyenbrynet og bryter ut i en klokkeklar versjon av «O Sole Mio». Den lyriske barytonstemmen runger ut over vannet. Vi er bare få meter fra folkemengden på The Strip, men her er råder en helt annen ro og stillhet. Det er som en liten ferie, et 10 minutters cruise. «Jeg har vært i det virkelige Venezia noen ganger og jeg føler meg alltid hjemme der – selv om det lukter litt verre enn Vegas-Venezia», sier Fabrizio. «Men der er læretiden for en gondolfører ca. 20 år – her er det to uker.»
• Fra 140 kr per person (eller 540 kr for en privat tomannsgondol), venetian.com
Utenfor «The Strip»:
utforsk Black Canyon med kajakk
Å sitte nederst i Hooverdammen og kikke oppover, er et syn det er få forunt – båttrafikken er strengt regulert. I dag er det bare en håndfull kajakkpadlere å se. Over dem troner den 221 meter høye betongveggen. Når vi har kommet oss noen få minutter nedover elven, er det ingen andre i sikte – bare noen sauer med store horn som speider mot Black Canyon fra en skrent. Leann Albertoni (på bildet) hilser på dem som om de var gamle venner. Hun har vært guide her i 10 år, og kjenner til alle de hemmelige stedene langs bredden. Hun vet om skjulte fossefall og huler der fjellveggene gløder som gull i solskinnet. Første stopp er en saunahule. Her er det stupmørkt og klamt på grunn av den varme kilden innerst i hulen. For å nå den må man famle seg fram i mørket, krokbøyd og klamrende til de forkalkede veggene. Det varme vannet strømmer rundt beina dine. Det er godt å komme tilbake til elven og den forfriskende brisen. Padleårenes rytmiske skvulp og en og annen latter, utløst av en spøk eller historie som sprer seg i gruppa, er det eneste som bryter stillheten. Følget skal passere milepæler langs elva, og turen er 22,5 km lang. På fjellveggene i juvet henger rester etter brofester som ble brukt da demningen ble bygd. Dessuten vokser det rikelig med rød, fallosformet kaktus på steiner og fjellhyller i alle nyanser av rustrødt.
• En guidet tur med Boulder City River Riders koster 1 460 kr per person, inkludert henting på The Strip. bouldercityriverriders.com
Hopp uti!
På «The Strip»:
Poolparty på Tao beach
Klokka er bare 11.30, men festen er allerede i full gang. Vegas bryr seg ikke om konvensjonell døgnrytme. Fra høyttalerne høres heftig house og R&B, og servitørene i rød bikini serverer mugger med cocktails til folkene som har samlet seg ved solsengene under enorme, oransje parasoller. En stor buddha i stein hviler ved bassengkanten – like uaffisert som solslikkerne. Gjestene stiller i imponerende badetøy: bikinier i gullamé og heklede badedrakter kan sees blant damene, mens herrene går i alt fra bittesmå speedotruser til surfeshorts. Bassenget er fullt av folk, men ingen later til å svømme – i stedet dupper de rundt med en margarita i hånden, som på en musikkvideo. Her er det rikelig av veltrente og opererte kropper. Likevel er stemningen overraskende inkluderende. Den gjennomsnittlige, uflidde turisten er godt representert. Badevakten William Gentiline overvåker det hele vennlig fra sidelinjen. «Et sted som dette har mer til felles med en nattklubb enn et svømmebasseng, så jeg er både dørvakt og badevakt», sier han. «Men her er det ikke mye bråk. Dette er Vegas! Alle er her for å ha det moro.»
• Tao Beach er åpen hver dag fra kl 11 til solnedgang. Inngang fra 70 kr. taolasvegas.com
Utenfor «The Strip»: Lake Mead
Det kan virke unaturlig med så mye blått vann i dette tørre, ugjestmilde landskapet – og det er fordi det er nettopp det. Som så mye annet i dette området, er Lake Mead menneskeskapt. Det er et svært ørkenbadekar, hvor proppen ble satt inn i 1936, ved hjelp av Hooverdemningen. Langs kanten kan man se sandstein og svart lavastein, og et hvitt vannmerke som indikerer at innsjøen har vært mye større. Dette er likevel fortsatt drikkevannskilden til 25 millioner amerikanere. For lokale innbyggere er det et kjærkomment sted å kjøle seg ned i de varmeste sommermånedene, når gradstokken ofte kryper opp mot 40°C. Et par har parkert bobilen sin ved Boulder Beach og sitter i strandstolene og koser seg med en iskaffe. En familie er på vei ned til vannet med en limegrønn oppblåsbar badeleke, mens drønnet fra en vannskuter kan høres i det fjerne. To unge menn svømmer og plasker på grunna, og latteren deres runger utover det vulkanske landskapet når en fugl plutselig blir nærgående. Lappedykkeren gir dem et kjapt blikk med de røde, glassaktige øynene, før den forsvinner tilbake ned i dypet.
• Boulder Beach ligger en 45 minutters kjøretur fra The Strip. Bunnen er steinete, så du bør ta med badesko. Inngang 70 kr per kjøretøy (opptil syv dager) nps.gov/lake
Ut på byen!
På «The Strip»: Absinthe
Med åtte show langs The Strip er Cirque du Soleil en av Las Vegas’ tungvektere i underholdningsbransjen. Når akrobatene har en frikveld, er det imidlertid bare ett sted de vil være: Spiegelworld-teltet. Teak, fløyelsgardiner, gullspeil og lysekroner danner den gammeldagse rammen for byens mest vågale show: Absinthe. Her kombineres sirkus med burlesque – dette er vaudeville på Vegas-måten. Første nummer er et mannlig tvillingpar som steppdanser til hip hop-musikk. Den frenetiske trampingen på scenen blir fort akkompagnert av publikums begeistrede klapping. I et annet nummer balanseres møbler på en høy line, og senere skal en dame danse med og inni en stor, seig boble (på bildet), og det med fengslende smidighet og ynde. Så har vi den syngende showdamen Melody Sweets, som synger serenader inni et digert absintglass, kun iført en grønn tangatruse og matchende puppedusker. Den brautende sirkusdirektøren med gulljakke styrer det hele. Han er kjent som The Gazillionaire, en personifisering av Vegas’ nedrigste instinkter. De brutalt ærlige vitsene hans har fått folk til å brøle av latter og rope «sa han virkelig det?» «Har du vært i Midtvesten i USA?» snerrer han i pausen og avslører en gulltann. «Vel, det har jeg, og det er forferdelig der. Folk trenger å komme seg vekk fra det. Til et sted hvor du kan være en annen, gjøre noe annet – og ha sex med noen andre. Vegas er den fantasien.»
• Billetter begynner på 870 kr. absinthevegas.com
Utenfor «The Strip»: Cowboytur
For dem som er utslitte av utskeielsene i Syndens by, kan familien Sage tilby en svært annerledes Nevada-gjestfrihet – en smak av livet som cowboy, kun en halvtime unna The Strip. Ranchen ligger for seg selv i de høye ørkenfjellene, kun omgitt av kaktus og josvatrær i mils omkrets. Her har de bodd i over 20 år. Hver ettermiddag saler «Big» Jim Sage og sønnen Buck (på bildet) opp for nye ryttere. De rir over mesaen i solnedgangen, med Red Rock Canyon som et glødende bakteppe for solas siste stråler. Hestene lunter rolig av gårde, og hovenes klapring sender kaninene ut i alle retninger, mens de små, hvite halene tipper opp og ned. Når man vender tilbake til ranchen i mørket, blir gjestene møtt av at «Returning to the ranch» blir spilt på gitar. Ved leirbålet sitter en herremann i jeansskjorte med blomsterbrodert krage. Ivan Pitney (innfelt) tryller fram slagere av Johnny Cash, Willie Nelson og andre mindre kjente westernballader mens en tradisjonell grillmiddag blir servert. De møre, fine biffene kommer med alt tilbehør – mais, bønner og fløtegratinerte poteter. Høydepunktet er likevel desserten: S’mores. Ivan legger fra seg gitaren for å hjelpe uvitende utlendinger med å lage dette deilige bålklisset – først griller man en marshmallow før man legger den mellom to kjeks, som en sandwich. Vi rekker én sang til: «Mammas, Don’t Let your Babies Grow Up to Be Cowboys». Ivan synger med et ironisk smil – det er ingen tvil om at han ikke ville valgt noe annet liv.
• Sunset BBQ-ridetur 1 200 kr per person, cowboytrailrides.com
