Helt siden fotografiet ble oppfunnet, har mange vært fullstendig oppslukt av tanken på å ta bilder av verden i fugleperspektiv. Gaspard-Félix Tournachon var først ute da han tok bilder fra en varmluftballong i Paris i 1858. En noe mer tilgjengelig metode, som er brukt av flere fotografer for å oppnå et lignende resultat, er fotografering ved hjelp av drager. Etter hvert som digitale kameraer ble billigere mot siste halvdel av 90-tallet, var det mange som festet kameraet sitt til en drage, skrudde på selvutløseren og sendte det til værs. Mange profesjonelle fotografer så nye muligheter da dronene kom på markedet, og begynte å bruke dem i arbeidet sitt for endelig å få oppfylt et sterkt ønske om å ta bilder fra luften. Blant annet gjaldt dette Stef Williams fra Aerialworx: «Jeg hadde alltid hatt lyst til å kunne sende kameraet mitt opp i luften. Jeg fløy radiostyrte fly, og jeg prøvde flere ganger å feste både mobiltelefoner og små kameraer på dem, men det fungerte ikke særlig bra. For omtrent fire år siden, da kvadrokoptre kom på markedet, var det naturlig for meg å begynne med disse dronene siden jeg allerede hadde erfaring i å fly radiostyrte fly.»
I begynnelsen fikk man ikke kjøpt droner som kunne tas i bruk med en gang man pakket dem opp. Den første tiden støtte Williams, og mange andre droneentusiaster, på flere tekniske utfordringer før de kunne sende kameraet til værs: «Jeg bygde min første drone helt fra bunnen av. På den tiden måtte man kjøpe komponenter fra mange forskjellige steder, så jeg kjøpte fire motorer, fire ESC-er og en ramme, og festet alt til den. Til slutt kjøpte jeg en kontroller, men jeg måtte selv koble den til datamaskinen og programmere den. Senere ble hobbyen min en jobb da jeg satte profesjonelle kameraer på dronene mine og begynte å filme. Jeg har aldri sett meg tilbake.» I dag eier Williams sitt eget selskap med tre ansatte dronepiloter.
Å ta stillbilder
I tillegg til å ta videoer fra luften for TV- og filmindustrien, bruker Williams også droner til å ta fotografier. Til dette bruker hun noen ganger et X8 Mini Octocopter, lastet med et Canon 5D speilreflekskamera. Vi slo av en prat med Williams mens hun forberedte seg til å ta en rekke bilder av en herregård til en brosjyre. Hvordan begynte hun egentlig å ta profesjonelle bilder fra luften? «For å være ærlig er ikke dette så annerledes enn å gjøre en vanlig filmjobb. Hovedforskjellen er at vi ikke har et filmteam med oss, vi møter bare opp på den aktuelle adressen. Klienten har bedt oss om å velge en dag med fint vær og godt lys, og det har vi i dag. Vi tar med oss en drone, og denne manøvreres av to personer – en som kontrollerer kameraet og en annen som flyr dronen. Så flyr vi bare over eiendommen og tar noen bilder før vi lander. Etterpå gjentar vi prosessen fra et annet sted på eiendommen.» På den tiden da fotografene festet kameraet til en drage, hadde resultatene svært varierende kvalitet. Hvordan komponerer Williams et profesjonelt stillbilde? «Kameraet sender oss en kontinuerlig videostrøm i HD, som gir oss bilder med svært høy oppløsning. De fleste dronene våre fungerer på samme måte.»
Planleggingsfasen
Selv om det kan høres ut som slik flyfotografering er en rask og enkel måte å tjene penger på, er det helt essensielt at man planlegger godt på forhånd når man skal bruke en drone på et kommersielt oppdrag. «Før du begynner å fotografere, må du sperre av området. I dag skal vi jobbe på et avsidesliggende område, her er det ikke mange folk i nærheten. Fotograferingen skjer på privat område, men det er mulig at publikum går forbi. Derfor må vi være litt oppmerksomme, selv om vi har informert om at vi skal fotografere området med drone i dag.»
Proffer som Williams filmer og fotograferer ved hjelp av utstyr som koster titusenvis av kroner. Du kan imidlertid kjøpe langt rimeligere droner som også kan kan gi et proft resultat.
Privatliv og sikkerhet
Med et hav av kameraer i luften, vil noen sikkert mene at det går ut over privatlivets fred, men Craig Jump fra Sky View Video (Scotland) tror ikke droner kommer til å være et problem i så måte: «99 prosent av de jeg snakker med ser ikke problemet. I stedet blir de oppriktig interessert i droner, og alle mulighetene de gir. Så har du den ene prosenten som kan bli veldig paranoid med tanke på privatliv og sikkerhet. Jeg pleier å si at med så mange kameratelefoner i omløp, er det mer sannsynlig at du blir tatt bilde av med dem, enn av en drone som passerer deg. Noen mener at du kan bruke droner til å kikke inn på folks soverom, men hvis du noen gang har hørt en drone fly, vet du at et hvilket som helst forsøk på noe sånt vil bli oppdaget relativt raskt.»
Jump tar ofte flyfotografier for arkitekter som skal bruke dem til å illustrere nye bygningsplaner: «Jeg har gjort mange vanskelige oppdrag for selskaper som driver med 3D-rendering, de bruker flyfotoene våre til å vise hvordan den nye bygningen kommer til å se ut i terrenget. Deretter kan de bruke bildet som vedlegg til byggesøknader, eller til offentlige høringer. Etter hvert har slik fotografering blitt en stor del av jobben min. Jeg anslår at to tredjedeler av disse jobbene er ute på landet. Det er ikke like vanlig å ta slike bilder i urbane områder. Ute på landet er det god plass, så her får vi ikke like mange begrensninger i forhold til å fly i nærheten av andre.»
Risikovurdering
Som profesjonell dronepilot i Storbritannia, må Jump ha spesialtillatelse til å fly i områder hvor det er mange mennesker. «Det er i ferd med å bli enklere, for det kom en ny regel i februar 2015. Denne nye regelen kalles Congested Area Safety Operating Case (CASOC).Nå er det relativt enkelt å få tillatelse til å fly kortere avstander, men du må kunne bevise at du kan fly trygt, for alt avhenger av risikoen. Jeg kan for eksempel si at jeg ønsker å bruke droner under en spesiell vekt innen et avgrenset område. Jeg garanterer at jeg vil fly under en viss hastighet, slik at dronen ikke beveger seg utenfor det avgresede området selv om det skulle skje en feil, og jeg opplyser om at dronen vil ha to batterier og fire rotorer, slik at den holder seg i luften, selv om det skulle oppstå feil under veis. På denne måten er sjansen for ulykker minimal. Det handler mye om hvordan du utfører oppdraget ditt. Du kan også ha ekstra folk på bakken, stenge av området, og så videre.»
Profesjonelle dronefotografer må navigere gjennom en jungel av regler for å kunne ta bilder eller videoopptak fra luften. Reglene er imidlertid ikke fullt så strenge for hobbyfotografer. Dan Sheills fra SkyVue Media forklarer: «Så snart du tjener penger på oppdraget, altså at du tar bilder profesjonelt i stedenfor på hobbybasis, er du helt nødt til å skaffe deg lisens, altså en autorsisasjon fra luftfartstilsynet. Hvis du er amatør, kan du faktisk fly en diger drone på 18 kilo uten lisens, så lenge du ikke tjener penger på det.» Amatører må riktignok fortsatt følge visse regler, men disse er relativt vanskelig å håndheve. Craig Jump forklarer hvorfor: «Det er veldig forvirrende for politiet å håndheve ulike former for droneflyvning. For eksempel kan man gjøre stort sett hva man vil, dersom man ikke har et kamera montert på dronen. Da kan du fly over både folk og bygninger, så lenge dronen er under syv kilo. Hvis den veier mer enn syv kilo, eller du flyr i et begrenset, eller klassifisert luftrom, stiller saken seg litt annerledes. Plasserer du et kamera på dronen, vil du plutselig måtte orientere deg blant en rekke regler og reguleringer. Noen av dem er ikke en gang lover, men anbefalinger. Mange av dem er vanskelige å håndheve uten å ha et bilde av piloten er. For å være ærlig, vil politiet neppe håndheve disse lovene særlig strengt. De vil heller forholde seg til andre regelverk, som ordensforstyrrelser eller farlig bruk i det offentlige rom.»
Etter hvert som den teknologiske utviklingen går framover, vil antallet droner på markedet øke. Du bør derfor ikke bli overrasket hvis de etter hvert blir en helt selvfølgelig del av hverdagen.