The Great Barrier Reef skades av bleking av historisk omfang.
Vanligvis er de som kaleidoskoper i sterke farger, men nå har korallrevene utenfor det nordøstlige Australia en spøkelsesaktig nyanse av hvitt. Høye havtemperaturer, forårsaket av klimaendringer og værfenomenet El Niño, har gjort at blekingen rammer 93 prosent av revet. Det som skjer, er at korallene støter ut algene som vanligvis lever i vevet deres, fordi de er blitt giftige på grunn av de uvanlig varme omgivelsene. Algene er korallenes viktigste næringskilde, og uten dem er de langt mer utsatt for sykdommer.
«Denne høye blekingsprosenten er noe nytt, og den er til stor bekymring», sier Jennifer Koss, direktør for NOAA Coral Reef Conservation Program. «Når du ser et bleket rev, er det ikke nødvendigvis dødt, for korallen kan overleve en stund på å bare filtrere næringsstoffer. Men hvis de høye havtemperaturene vedvarer, kan ikke korallene få algene tilbake, noe som betyr massedød i revet.»
For å forhindre at bleking i så stor skala skal skje igjen, må vi redusere utslipp og begrense den globale oppvarmingen. Men i mellomtiden ser forskere på måter å tilbakeføre og beskytte verdens korallrev mot ytre påkjenninger. Koss forklarer videre: «Vi ser på gjenoppretting av rev gjennom koralldyrking, der korallene dyrkes hurtig fram før de plantes i et rev. Forskere vurderer også å avle fram ‘superkoraller’, gjennom å finne de korallene som er mest motstandsdyktige mot klimaendringer, og deretter dyrke dem.»
Den nylige, ganske uventede oppdagelsen av et enormt korallrev ved Amazonas-elvens munning kan også vise seg å være nyttig i bevaringsøyemed. Disse hardføre søramerikanske korallene kan romme hemmeligheten bak å overleve under tøffe forhold. «Det er utrolig spennende, og jeg tror ingen forventet dette», sier Koss. «Det skulle ikke være et korallrev der. Mengden sedimenter som renner ut med Amazonas, er overveldende, og det at det faktisk finnes koraller som har tilpasset seg et liv i slike omgivelser, er gode nyheter. Det må gjøres mye forskning for å finne ut hvilke tilpasninger de har gjort for å overleve i et slikt miljø».
