Slik ble han the Ripper

Peter Sutcliffe myrdet minst 13 kvinner og er blitt kjent som en av Storbritannias verste seriemordere.

Mellom 1975 og 1980 utsatte Peter Sutcliffe West Yorkshire for en serie brutale drap og angrep på kvinner. Sutcliffe var født 2. juni 1946 i den lille byen Bingley i Yorkshire. Han myrdet 13 kvinner og angrep sju andre. Journalistene kalte ham Yorkshire Ripper på grunn av den ekstreme brutaliteten han viste.

I Sutcliffes barndom var det ikke mye som ga grunn til å tro at han kunne komme til å begå slike forbrytelser senere i livet. Han hadde en forholdsvis alminnelig oppvekst, selv om det riktignok var spenninger i hjemmet. Sutcliffes far hadde mistanke om at moren var utro, og enkelte hevder at dette kan ha utløst Sutcliffes dype kvinnehat. Men Sutcliffe selv var en stillferdig type som ikke skilte seg ut på noen måte.

Mørke besettelser

Da Sutcliffe ble voksen, begynte han å vise mørke besettelser og foruroligende atferd. Før han giftet seg med sin kone Sonia i august 1974 – den første kjæresten hans – hadde han en rekke forskjellige jobber. Blant annet var han graver. I den tiden forferdet han arbeidskamerater med stadig å snakke om nekrofili. Han hevdet også å ha stjålet trofeer fra likene han begravde. Naturlig nok ble arbeidskameratene nervøse av å ha ham i nærheten.

I 1969 begikk han sitt første bekreftede angrep. Sutcliffe påsto at en prostituert hadde lurt penger av ham, så han dro på leting etter henne sammen med kameraten Trevor Bridsall. Sutcliffe fant ikke henne ikke, men angrep i stedet en annen kvinne med en stein skjult i en sokk før han gikk tilbake til Bridsalls varebil og forlangte at kameraten skulle kjøre ham vekk. Noen hadde tatt nummeret på varebilen, og neste dag ble Sutcliffe avhørt av politiet. Han hevdet å ha slått kvinnen med bare neven. Kvinnen var prostituert og hadde en kjæreste som satt fengslet for vold, og ville derfor ikke anmelde forholdet.

Juni 1975 tok Sutcliffe sertifikat på vogntog, og samme år fikk han vite at kona Sonja ikke kunne få barn. I det ene vinduet på førerhytta hadde han et selvdyrkende, illevarslende oppslag:

«I denne bilen sitter en mann med en latent genialitet som ville ryste nasjonen hvis den ble sluppet fri, og genialitetens dynamiske energi ville overmanne alle omkring ham. Like bra å la ham sove?»

Om vi setter inn «ekstrem vold» i stedet for «latent genialitet», skulle senere hendelser vise at han ikke tok helt feil.

Du kan lese mer i bokasinet Seriemordere.