Hva er stamceller?

Forstå hvordan disse byggesteinene skaper nytt liv.

Stamceller er helt spesielle fordi de har evnen til å bli en hvilken som helst type celle i kroppen. Derfor kan de bli alt fra røde blodceller til hjerneceller. Disse cellene er uunnværlige for livet på Jorda, siden de både kan reparere vev og erstatte døde celler. Huden din blir for eksempel hele tiden fornyet av hudstamceller.

Stamcellene begynner sin livssyklus som generiske celler uten spesielle egenskaper. Disse cellene inneholder ikke vevsspesifikke strukturer som for eksempel evnen til å frakte oksygen. Stamceller spesialiseres gjennom en prosess som kalles differensiering. Denne prosessen settes i gang ved hjelp av signaler inni og utenfor cellen. Signalene inne i cellen kommer fra de delene av DNAet som inneholder informasjon om alle de cellulære strukturene. Signalene utenfra kan for eksempel  være kjemiske stoffer fra nabocellene. Stamceller kan dele seg mange ganger, en prosess som kalles proliferasjon. Andre celler,  for eksempel nerveceller, deler seg ikke i det hele tatt.

Professor Paul Fairchild, visedirektør ved instituttet for stamcelleforskning ved Oxford Martin School, forklarer at det finnes to stamcelletyper.

– Voksne stamceller er multipotente. Det betyr at de kan produsere mange celler som er løselig beslektet med hverandre. Stamcellene i beinmargen kan for eksempel danne blodceller, sier han.

Til sammenlikning kan pluripotente stamceller, som finnes i fostre på et tidlig stadium, danne en hvilken som helst av de 210 celletypene som ifølge forskernes beregninger utgjør en menneskekropp.

Denne fascinerende evnen til omdanning og deling har gjort disse cellene til et svært interessant objekt innen medisinsk forskning. Så fort forskerne har kartlagt disse cellenes potensiale, vil dekunne brukes til å behandle en rekke sykdommer og funksjonshemminger.

Kloning av celler

Forskere kan omprogrammere celler, slik at de glemmer hvilken oppgave de har og blir pluripotente celler igjen. Disse pluripotente cellene er umulige å skille fra de stamcellene vi finner hos et foster tidlig i svangerskapet, og kalles induserte pluripotente stamceller (IPSCer). Slike IPSCer kan brukes der det trengs i kroppen – de gir rett og slett seg selv samme oppgaver og utseende som de andre cellene i samme område.

IPSCer er mer pålitelige enn stamceller som dyrkes fram fra et donert embryo. Grunnen til dette er at kroppen oftere godtar stamceller den selv har produsert. Slike celler kan brukes i behandlingen av degenerative sykdommer, som for eksempel Parkinsons sykdom. Skallethet kan også behandles på denne måten fordi tilstanden er forårsaket av at celler dør uten å bli erstattet. IPSCer kan imidlertid erstatte disse cellene og dermed opprettholde kroppens funksjoner.

Professor Fairchild sier at IPSCs kan hjelpe forskerne å finne en kur for flere spesifikke sykdommer.

–Ved å isolere IPSCer fra mennesker med disse sykdommene kan vi dyrke fram den samme tilstanden i et laboratorium og undersøke effekten av nye medisiner, sier han.

Hvordan gror man en stamcelle

Befruktede menneskeembryoer som har blitt donert til forskning, har mange stamceller inni seg siden cellene ennå ikke er fullt utviklet. Forskere trekker ut cellene og dyrker dem i kultur. Dette er beholdere med en næringsløsning som stimulerer cellene til å dele seg og vokse. Etter hvert som cellene deler seg blir de plassert i flere beholdere, der hver prøver å gjennomføre en embryonal stamcellelinje. Hvis en linje fullføres, kan den deretter bli benyttet for videre forskning og utvikling.