Hvorfor blir vi syke «dagen derpå»?

Klar for fest

Vi har mye å velge mellom når det gjelder utvalget av alkoholholdig drikke. Øl, vin og brennevin har ulikt alkoholinnhold, men det å presse høyere alkoholprosent i en mindre flaske er ikke den eneste faktoren som gjør oss ekstra slitne «dagen derpå». Enkelte drikkevarer, som brunt brennevin, har også høyere innhold av kongenere–stoffer som skapes under fermenteringen–noe som har vist seg å bidra til negative symptomer.

Hjernen

Dehydrering gjør at blodvolumet minsker, slik at blodtilførselen til hjernen svekkes. Dette gir mindre oksygentilførsel som kan forårsake hodepine. Hodepine kan også forårsakes av cytokiner, som også kan gi en følelse av utmattethet og kvalme. Cytokiner er hormonliknende signal-molekyler som vanligvis arbeider for immunforsvaret, men studier har vist at alkohol får immunforsvaret til å produsere ekstra cytokiner.

Leveren

Alkoholen i blodet brytes ned i leveren ved å omdannes til acetaldehyd. Dette er en giftig forbindelse som knyttes til kvalme og oppkast. Acetal-dehyd brytes etter hvert ned til eddiksyre, men hvor lenge den giftige forbindelsen forblir i systemet vårt varierer fra person til person. Noen har dårligere evne enn andre til å omdanne acetaldehyd til eddiksyre, og de blir ekstremt dårlige «dagen derpå».

Magesekken

Rundt 20 prosent av den konsumerte alkoholen kommer inn i blodomløpet gjennom magesekken. Hvor fort dette skjer, kommer an på hva vi drikker og om vi har mat i magen. Brennevin går raskere inn i blodomløpet, og hvis du spiser godt, tar det lengre tid.

Dehydrering

I tillegg til at vi skiller ut mer vann enn normalt når vi har etanol i blodet, mister vi også betydelige mengder elektrolytter som kalium og natrium. Disse viktige saltene og mineralene skilles ut gjennom svette og urin, og mangelen på dem knyttes til kvalme, hodepine og utmattethet.

Tynntarmen

De resterende 80 prosent av den konsu-

merte alkoholen tas opp via tynntarmen. Her går den inn i blodbanen og fraktes til de øvrige av kroppens organer. I tarmen brytes noe av alkoholen ned ved hjelp av enzymet alkoholdehydrogenase. Dette enzymet finnes i større grad hos menn. Enzymet omdanner alkoholen til en giftig forbindelse som kalles acetaldehyd. Dette skjer også i leveren.

Blæren

Alkohol er vanndrivende, derfor får den oss til å utskille mer urin. Den konsumerte alkoholen påvirker hypofysen og hemmer utskillelsen av en anti-vanndrivende kjemisk budbringer, ADH. Dette hormonet får oss til å føle hyppig tissetrengthet, men med mindre ADH går vi på do hele tiden, og vi kan dermed bli litt dehydrert.

Du kan lese mer i bokasinet Årets begivenheter innen vitenskap 2017.