Det kan være et tempel eller et tre, men et hellig sted har en kraft som beveger oss uansett hvor i verden det er.
Et hellig sted kan ofte være et naturlig element i landskapet – skogholt, trær, fjell eller elver, der det guddommelige har åpenbart seg og der det lenge har vært en tradisjon for tilbedelse. De opphavlige religionene trodde ofte at guder og ånder bodde på disse stedene – druidene holdt for eksempel religiøse seremonier i eikelunder, der de kunne finne misteltein som de brukte i sine ofringsritualer.
Slike assosiasjoner kan bestå og bli en del av en større trosretning. Hinduistiske pilegrimer har samlet seg ved Ganges i århundrer – for dem er den en gudinne, en hellig elv der man kan bade og bli renset. Høytliggende steder med nærhet til himmelen, får ofte hellig status. Mange slike steder blir ofte like mye fryktet som tilbedt. Mount Fuji, Japans høyeste fjell, er for eksempel en aktiv vulkan som ofte blir framstilt både i kunsten og litteraturen. Japanerne sier at en vis mann klatrer fjellet én gang – men bare en dåre vil klatre det to ganger.
Mens noen naturlige elementer har inspirert til tilbedelse for sin egen del eller i ren undring, er det andre som har fått sin spesielle status etter møter eller erfaringer som blir sett på som hellige. En grotte i den franske landsbyen Lourdes ble for eksempel sett på som helt ordinær, helt til Bernadette, en ung, katolsk jente, fikk en åpenbaring der hun så jomfru Maria. Etter at lokalbefolkningen hørte om hendelsen og drakk vann fra kilden på stedet, ble det sagt at vannet hadde helbredende egenskaper. Lourdes ble raskt et pilegrimsmål, som i dag er synonymt med mirakuløs helbredelse.
Det hellige kan være menneskeskapt eller naturlig – en helligdom som er bygget for å markere hellige tilsynekomster eller hendelser, gravsteder som minnes de døde, eller en kirke, et tempel, en synagoge eller en moské, alle bygget for tilbedelse. Dette er steder der fortiden fremdeles er til stede – selv om vi ikke alltid forstår hva den fortiden er.
Andre steder som blir sett på som hellige i dag, ble bygget for å ære eller akte en spesiell kraft, slik som mange kjente ruiner i Sør-Amerika, deriblant Horca del Inca i Bolivia. Det er ikke bare her vi ser en hellig forbindelse med sola, og spesielt sommer- og vintersolverv, men også ved Machu Picchu i Peru. Hvor viktige solgudene, eller sola som gud, var for de samfunnene som bygget disse byggverkene kan vi bare gjette, men byggverkene de har etterlatt seg er imponerende.
Tilbedelse og ærbødighet har også fått menneskene til å lage noen av sine mest imponerende byggverk. De kan ligge på de mest utilgjengelige steder, som for eksempel Saint Michel d’Aiguilhe, eller være en utsmykket, overdådig helligdom som den som er avbildet her: det overveldende gylne tempel i India.
Noen steder, som Tempelhøyden i Jerusalem, holder ut gjennom århundrene og er hellige for mange trosretninger. Andre steder, som for eksempel steinene i Stonehenge som ble reist av menneskene i den yngre steinalder, blir til en urokkelig del av landskapet – gjenstander som vekker mer nysgjerrighet enn aktelse. Likevel utstråler de en tydelig gjenklang som vi opplever, men som vi ikke kan forklare.
Alle disse stedene har det til felles at de kan ta pusten fra oss og få oss til å tenke over troen og inspirasjonen som skapte dem.
Saint Michel d’Aiguilhe – Frankrike
Den lille kirken Saint Michel d’Aiguilhe klamrer seg fast på en hylle i den vulkanske fjellformasjonen, og strekker seg mot himmelen over landsbyen Aiguilhe nær Le-Puy-en-Velay sørvest for Sentralmassivet i Frankrike. Kapellet ble bygget av biskop Godescalc, biskop av Puy, for å feire hans tilbakekomst fra pilegrimsreisen til Santiago de Compostela, og ble innviet 18. juli 961 e.Kr. Biskopen ble ansett som den første høytstående, franske geistlige som gjennomførte denne reisen, og helligdommen ble raskt et viktig utgangspunkt for andre som ville ta den samme pilegrimsferden. Helligdommens beliggenhet kunne knapt vært mer dramatisk: fjellet er 85 meter høyt og besøkende må gå 268 trappetrinn for å komme opp dit. Byggingen var utfordrende, siden arbeiderne måtte frakte materialer og verktøy opp fjellsiden i kurver. Det blir fremdeles holdt gudstjenester her en gang i uken.
Her er det freskomalerier fra 900-tallet, et relikvieskrin av Kristus fra middelalderen og en gangbro med overveldende utsikt mot landskapet rundt, noe som gjør det til en populær turistattraksjon. Og den spisse fjellformasjonen er kanskje det som gir den største spirituelle opplevelsen. Le Puy var en gang et vulkansk område, og dette er et eksempel på en «vulkansk krage», en rest av en utdødd vulkan som består etter at resten av strukturen har erodert. Slike finner vi ofte i områder der vulkanene var aktive relativt nylig, og det har lenge fascinert menneskene. Fjellformasjonen ble ganske sikkert brukt til et eller annet hellig formål i forhistorisk tid, siden steiner fra en steindysse (grav eller gravkammer) er funnet på toppen. Først tilegnet romerne fjellet til guden Merkur, deretter ble kapellet bygget og tilegnet erkeengelen Mikael. Dette var ikke uvanlig når steder ble kristnet, siden Merkur, den bevingede budbringeren fra gudene, skal ha ført de døde sjelene til underverdenen. Dette var en rolle som kirken senere tildelte Sankt Mikael. Siden han ikke var et jordisk vesen fantes det ikke levninger som kunne vises fram, og Sankt Mikael ble vanligvis æret i kirker som ble bygget på høytliggende steder, siden han da kom nærmere himmelen.
Den permanente utstillingen inne i kirken omfatter en film kalt Ild og Tro, som skal hjelpe de besøkende å forstå hvor viktig stedet er.
Sri Harmandir Sahib (Det gylne tempel) – India
Hellige steder har lenge vært assosiert med vann, og Det gylne tempel i Amritsar flyter nesten i et vidstrakt, skinnende basseng. Det ble laget med utgangspunkt i et skogstjern, der Buddha selv skal ha vært på besøk, og der guruen Nanak – som grunnla sikhismen – senere mediterte. Stedet ble sikhismens hovedhelligdom, og tjernet ble utvidet og fikk navnet Amritsar, som betyr «bassenget med udødelighetens nektar». Byggingen av Sri Harmandir Sahib, eller «Guds oppholdssted», startet sent på 1500-tallet etter en befaling fra den femte sikh-guruen Arjan Dev. På 1800-tallet ble det belagt med gull av maharaja Ranjit Singh.
Sikhenes sted for tilbedelse, «gurdwara», skulle ønske mennesker fra alle trosretninger og alle samfunnslag velkommen. Derfor ble stedet bygget slik at det formidlet en følelse av åpenhet, og gjenspeilet de viktige grunnsetningene i sikhismen. Det er fire innganger som symboliserer at det er åpent for alle trosretninger, kjønn og kaster. Det er ikke forhøyet, slik at alle må gå ned for å komme inn, og den er omsluttet av hellig vann. Når man har kommet inn må alle vise respekt ved å ta av seg skoene og vaske føttene, dekke til hodet og avstå fra å røyke, spise kjøtt eller drikke alkohol. Det er rundt 100 000 mennesker som besøker tempelet hver dag, og svært mange finner veien til Guru-ka-Langar, den enorme matsalen som serverer gratis mat. Det er viktig for sikher å dele måltider med fremmede, siden det er forbundet med prinsippet om likhet.
Den viktigste helligdommen i komplekset er Harmindir, som ble bygget av Arjan Dev for å huse Adi Granth, sikhismens hellige skrift. Kuppelen, som forestiller en omvendt lotusblomst, er utsmykket med gull og edelstener, og den hellige skriften hviler på en trone under en juvelbesatt baldakin. Tempelet inneholder også hellige trær – spesielt det 450 år gamle Jubitreet, som ble plantet av øverstepresten og som angivelig skal besitte en spesiell kraft. Kvinner som ønsket seg en sønn hengte stoffbiter på greinene. Den nest viktigste helligdommen er Akal Takht, som symboliserer Guds makt på jorden. I juni 1984 ble den okkupert av støttespillerne til Sant Jarnail Singh Bhindranwale, en militant sikh som krevde et eget hjemland for sikhene, Khalistan. Statsminister Indira Gandhi sendte ut hæren, men Bhindranwales støttespillere var godt bevæpnet og hundrevis av soldater ble drept. Konflikten varte i mange timer, og til slutt kom ordren om å bombe Akal Takht. Det ble kraftig ødelagt, og mange mennesker ble drept. Det hellige stedets renhet var krenket, og seks måneder senere ble Indira Gandhi myrdet av sine livvakter, som var sikher.
Det gylne tempel flyter nesten på vannet.
Tempelhøyden- Jerusalem
Tempelhøyden, et innmurt område i gamlebyen i Jerusalem, har vært et hellig sted i tusenvis av år. Stedet har stor religiøs betydning for tre av de store verdensreligionene: jødedommen, kristendommen og islam. Stedet har vært bebodd i rundt 4000 år, og skal på et tidspunkt ha ligget i skjæringspunktet mellom jorda og underverdenen. Ifølge jødisk tradisjon er det her Gud samlet støv for å skape Adam, og det var her Abraham nesten ofret sønnen sin Isak for å bevise sin hengivenhet. Det var her kong Salomon ifølge Bibelen bygget det første tempelet, som senere ble ødelagt av den babylonske kong Nebukadnesar. Og det var her Herodes, som var utpekt til leder i Judea av romerne, bygget et nytt tempel. Det ble også ødelagt, og Hadrian bygget et tempel tilegnet Jupiter på stedet. Det ble så rasert av Konstantin. Alt som står igjen i dag er vestveggen, det helligste stedet jødene kan be. Det var også på Tempelhøyden Jesus utfordret pengevekslerne, og ikke langt unna ble han korsfestet. Gravkammeret hans ligger i Den hellige gravs kirke.
Muslimene kaller Tempelhøyden Haram al-Sharif, «den praktfulle helligdommen», og mener det var her profeten Muhammed steg opp til Gud på ryggen av en bevinget hest. Denne mirakuløse «nattlige reisen» blir minnet i den gylne klippedomen, en helligdom som er bygget der det andre tempelet sto. Det er et islamsk råd, Waqf, som kontrollerer Tempelhøyden, og de forbyr all arkeologisk utgravning fordi det blir sett på som skjending av et hellig sted.
Tempelhøyden har ikke det maleriske storslåtte som karakteriserer mange hellige steder, men den religiøse gjenklangen har gjort den til et geografisk lite, men svært betydningsfullt klenodium. Det er et sted der mennesker føler behov for å markere seg, og det har lenge vært et politisk brennpunkt. Under seksdagerskrigen i 1967 tok den israelske hæren kontroll over gamlebyen i Jerusalem, og Tempelhøyden var i fokus for religiøse feiringer da den israelske opposisjonslederen Ariel Sharon besøkte stedet i 2000. Det ble sett på som en provokasjon av palestinerne, og det fikk noen til å hevde at det utløste den andre intifadaen.
Tempelhøyden: dette oldtidsstedet er utvilsomt det mest ærverdige, men også det mest omstridte, religiøse stedet i verden.
Bayon-tempelet – Kambodsja
Khmer-imperiet hersket en gang over det meste av Sørøst-Asia, og strakte seg fra kysten av Vietnam til Malayahalvøya. Midt i hjertet av riket lå den innmurte byen Angkor Thom, som skal ha vært verdens mest folkerike by på 1100-tallet, med rundt én million innbyggere. Makten nådde sitt høydepunkt sent på 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet. Tempelet var et offisielt statstempel, i hovedsak bygget som en helligdom for Buddha og brukt til ordinær tilbedelse helt til thailandske invasjonsstyrker plyndret stedet i 1431. Selve imperiet er omgitt av mystikk, siden det finnes få skrevne kilder å hente informasjon fra. Det utrolige komplekset av templer er derimot vernet i Angkor Archaeological Park, og arven er bevart for framtiden. Dette enorme, vernede området er en turistgullgruve, med besøkende som veiver med selfiestenger og knuffer for å se det mest berømte tempelet i Angkor Wat, Ta Prohmj, som er kjent fra filmen Tomb Raider, og Bayon.
Det er utskjæringene i Bayon som gjør tempelet så attraktivt, siden det er dekket av smilende ansikter som lovpriser guden Avolokitesvara. Det kan i alle fall virke slik, men noen forskere har funnet en markant likhet med ansiktet til kong Jayavaraman VII. Bas-relieffer viser også historiske scener med en marsjerende Khmer-hær, komplett med offiserer på elefanter. I tillegg ser vi episoder fra det sivile dagliglivet, inkludert et marked og mennesker som lager mat.
Tempelet og resten av komplekset ble til slutt forlatt og overlatt til jungelen, og det forsvant under et teppe av slyngplanter. Europeerne oppdaget det ikke før i 1860, da den franske arkeologen Henri Mouhout fant det, og Bayon er nå restaurert. Et besøk her er obligatorisk hvis man er turist i området, og de fleste ser på det som en rest fra en forsvunnet sivilisasjon og en gripende kontrast til grusomhetene fra dødsmarkene i Phnom Penh på 1900-tallet. Det er fremdeles et sted for tilbedelse for de oransjekledde munkene som samler seg her for å minnes Visak Bochea, Buddhas fødsel, opplysning og død, som sammenfaller med årets første fullmåne.
Statue av Bodhisattva Avalokiteshvara ved Bayon-tempelet
