Kål og chia, gojibær, blåbær, laks og spinat. JAMIE MILLAR undersøker om supermat er løsningen på alle våre helseproblemer, og hvilke matvarer som fortjener å bli kalt «supre»!
I dag framstilles enkelte matvarer som den kulinariske verdens superhelter. Disse heltene finnes overalt, og tallerkenene våre invaderes stadig av ny supermat.
«Det finnes ingen klar vitenskapelig definisjon på hva vi kan kalle supermat», sier dr. Jeffrey Blumberg ved Friedman School of Nutrition Science and Policy, en underavdeling av Tufts University i Boston. «Supermat er blitt et markedsføringsuttrykk, og det later ikke til at produsentene ønsker å definere det nærmere.» Det er like lite vitenskapelig belegg som ligger bak, når forfattere av bøker og blogger strør om seg med dette uttrykket, kanskje særlig bloggerne. Det har imidlertid vist seg at de matvarene som kalles supermat, har enkelte felles trekk.
Supermat har vanligvis høyt innhold av enkelte næringsstoffer. Gojibær inneholder for eksempel mer vitamin C enn appelsiner, mer betakaroten enn gulrøtter og mer jern enn spinat. Supermat har dessuten ofte eksotisk opprinnelse. Gojibærene kommer for eksempel fra Himalaya. «Det høye næringsinnholdet later til å overbevise folk om at denne maten er spesielt helsebringende», sier dr. Blumberg. «Og det til tross for at befolkningen i landene hvor maten kommer fra, ikke er kjent for å leve spesielt lenge eller være sunnere enn andre.
Vær kritisk
Supermat er dessuten ofte mat som er gjenoppdaget og reintrodusert i kostholdet vårt, men som egentlig har vært helt vanlig å spise i tidligere tider. Slik «gammel» mat er gjerne forbundet med mystikk, selv om menneskene som spiste den, for lengst er borte. Gojibæret skal for eksempel ha hjulpet den kinesiske urtemedisineren Li Ching Yuen til å bli hele 256 år gammel (ifølge ryktene, altså). Tilfeldigvis solgte han også gojibær. Og det bringer oss over på noe annet som mange supermatvarer har felles – de er dyre!
Etterspørselen etter supermat er stadig økende. Ifølge International Food Information Council, er nær 9 av 10 amerikanere interessert i mat som er sunnere en vanlig mat. Men amerikanerne er ikke spesielt kritiske. Historier om leger som oppdager isolerte, gojimumsende, fjellstammer bestående av flere hundre år gamle, evigunge individer, bør selvfølgelig tas med en stor klype rosa, himalayasalt – en annen type supermat med liten vitenskapelig dokumentert effekt. Poenget er at det faktisk finnes svært lite bevis for at gojibær – eller noen annen superfrukt – er bedre for deg enn vanlig frukt.
I en kinesisk studie fra 1994 ble det funnet at hos 79 kreftpasienter forbedret tilstanden deres seg da de ble behandlet med polysakkarider fra gojibær, i kombinasjon med immunterapi. Men det finnes lite informasjon om hvordan studien ble gjennomført, og om hvilke komponenter som ble brukt. Konklusjonen av studien blir derfor bare løse påstander, akkurat som mye annen informasjon rundt dette påståtte vidunderbæret. En annen studie som skulle bevise gojijuicens effekt på hjernen, inkluderte bare 34 personer. Resultatet må derfor regnes som usikkert.
Nesten alle de forskjellige studiene som er gjort på goji og immunforsvar, hjerteproblemer og forventet levetid, er enten gjort på så få personer at resultatet ikke er representativt, eller det er brukt produkter som er så konsentrerte at det er urealistisk å forvente at noen skal ha råd eller mulighet til å spise tilsvarende mengder i det virkelige liv.
Frie radikaler
Akkurat som med mye annen supermat, for eksempel acai og blåbær, kan vi lese at gojibær inneholder mye antioksidanter. «Antioksidanter hjelper kroppen med å kvitte seg med forbindelser som reaktivt oksygen, nitrogen og halogenider – forbindelser som vi ofte kaller frie radikaler», forklarer dr. Blumberg, som også er seniorforsker ved Tufts laboratorium for forskning på antioksidanter. Det sies at frie radikaler forårsaker kreft. Reklamen forteller deg at jo mer antioksidanter du får i deg, desto mindre sannsynlig er det at du får kreft. I virkeligheten er det ikke så enkelt. «Mange frie radikaler spiller en viktig, positiv rolle i cellenes biologi, og dermed i menneskets fysiologi», sier dr. Blumberg. «Hvis det derimot hoper seg opp for mye frie radikaler i kroppen, noe vi kaller oksidativt stress, så kan de skade cellenes bestanddeler, som lipider, proteiner og DNA. Slike skader kan føre til for tidlig aldring av cellene, og man kan utvikle kroniske sykdommer og for eksempel kreft. Men denne tilsynelatende enkle mekanismen er faktisk svært kompleks, og foreløpig forstår vi ikke alle sider av den.»
For det første betyr ikke mer alltid bedre. «Fortsatt mener vi at det er sunt å få i seg frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og frø. Disse matvarene er rike på antioksidanter. Men for store mengder er heller ikke bra», sier dr. Blumberg. En studie med mennesker med høy sannsynlighet for å utvikle lungekreft måtte stoppes fordi de som fikk antioksidanter døde raskere. Men selv om et kosthold spekket med antioksidanter sannsynligvis ikke vil skade deg (med mindre du inntar dem som vin), finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon på at antioksidantene gir deg noen helsemessig gevinst. «Selv om reklamen ofte framhever antioksidantene, tyder ikke vitenskapelige undersøkelser på at de er den ernæringsmessig viktigste delen av matvarens innhold», sier Kamal Patel, ernæringsforsker og administrator for nettsiden examine.com, en uavhengig nettside for analyse av forskjellige studier. «Helsemyndighetene i USA pleide å bruke en antioksidantskala som het ORAC, men det gjør de ikke lenger, nettopp fordi det er såpass uklart hvilken innvirkning antioksidantene egentlig har på helsen.»
Det er heller ikke nødvendigvis slik at et høyt innhold av antioksidanter i en matvare, enten det er snakk om supermat eller annen mat, automatisk har høy antioksidativ effekt. Det er for eksempel bevist at antocyaner, som finnes i blåbær, hemmer veksten av kreftceller i mennesketarm i et laboratorium. Men det finnes ingen bevis for at flavoner (den klassen av antioksidanter som antocyanene tilhører) i det hele tatt absorberes i tarmen hos mennesket. Tvert imot tyder studier på at mindre enn fem prosent overlever turen innom magesekken, og derfor skilles raskt ut av kroppen igjen. «Når du spiser antioksidanter, vil den største effekten ofte komme av kroppens reaksjon på å få i seg en fremmed substans, ikke fra selve substansen», sier Patel. «Dessuten er kroppens egne antioksidative systemer – blant annet glutation – mye kraftigere enn noe vi kan få i oss gjennom maten.»
Vanskelig å studere
Bevis for at supermat virker, får man ved å spise det. Men det må spises av mennesker, ikke av mus eller rotter. Det er dessverre svært lite forskning som foregår på denne måten. «Ernærings-studier er ofte ikke representative for det virkelige liv», sier Patel. «Hvis du for eksempel vil undersøke hvilken effekt druejuice har på læring, må du gi det tid, og du må sjekke om elevene faktisk drikker juicen. Slik er det som regel ikke i det virkelige liv. Det er vanskelig, om ikke umulig, å skille mellom forskjellige livsstilsfaktorer. Og det er ikke den eneste utfordringen», sier Patel. «I pilotstudier og dyreforsøk brukes det ofte høyere doser enn man bruker til vanlig. Noen studier tar dessuten kun hensyn til den ene matvaren, uten å tenke på at den som regel spises sammen med annen mat. Når vi spiser et måltid bestående av flere typer mat, kan kroppens reaksjon på hver enkelt matvare endre seg drastisk – noen ganger til det verre. Alt blir mer komplisert fordi vi ofte spiser flere ting samtidig.»
En helt annen faktor som påvirker forskningen på supermat, er at studiene ofte finansieres av involverte selskaper. «Midlene til mange av studiene våre kommer fra forskjellige matprodusenter», innrømmer professor David Nieman, direktør ved Human Performance Labs ved Appalachian State University i North Carolina. «Systemet ved universitetet i North Carolina er imidlertid slik at det må foreligge en kontrakt mellom partene som gir den som utfører undersøkelsen rett til å publisere resultatet, enten det er positivt eller negativt. Mange i firmaene jeg jobber med, er så overbevist om at produktene deres har en helt spesiell effekt, at de gladelig skriver under en slik kontrakt. Forbrukerne bør heller være på vakt mot såkalt forskning som er utført av firmaet selv. Den er nærmest verdiløs», sier professor Nieman. Men selv om studier som er finansiert av nærings-middelprodusentene, gir deg riktig resultat, betyr ikke det at et billigere, mindre eksotisk produkt ikke er like bra, selv om ikke disse ikke er markedsført på samme måte.
Problemet er ikke at supermat er svindel. Mange av disse matvarene, som chiafrø eller kål, er proppfulle av næring. Utfordringen er at når vi kaller det supermat, får folk helt urealistiske forventninger til hvilken effekt de har på kroppen.
«Jeg foretrekker å kalle denne maten for spesielt næringsrik mat. Næringsrik mat er et sentralt tema i den amerikanske kostholdsveilederen for 2015–2020», sier professor Nieman. «De fleste forskerne på området bruker ikke uttrykket supermat, fordi det insinuerer at man kan forvente seg raske og store helseforbedringer. For all del – strø gjerne noen chiafrø på havregrøten din – du kan til og med unne deg noen blåbær. Da får du i deg mye god næring, men du blir ikke udødelig. Det viktige er hva du spiser hver eneste dag, år etter år.»
Et balansert kosthold
Hvis vi ser på supermat som en magisk løsning, risikerer vi å skyte oss selv i foten. «Noen tror at hvis de bare spiser en superfrukt hver dag, trenger de ikke å spise fem om dagen», sier dr. Blumberg. Men ingen superfrukt kan erstatte alt du ikke spiser. «Det er fint å spise superfrukt i tillegg til et sunt kosthold», sier dr. David Katz, direktør ved Yale University Prevention Research Center.
«Det som ikke er bra, er å tro at superfrukt kan erstatte et variert kosthold. For mye supermat kan også være usunt. Uttrykket hjelper produsentene til å selge produktet sitt, samtidig som det får forbrukerne til å overforenkle kostholdet», sier Patel. «Alle ekspertene her på huset understreker hvor viktig det er å spise sunt og variert. Det finnes ingen matvarer som er så viktige at de kan erstatte annen mat», sier professor Nieman.
En annen uheldig konsekvens av å gjøre en matvare trendy gjelder innbyggerne i landet der maten dyrkes. Quinoa, for eksempel, ble tre ganger så dyrt fra 2006 til 2011. Resultatet var at mange av innbyggerne i Peru og Bolivia ikke lenger hadde råd til å kjøpe disse frøene. Dessuten forsvinner avlingsmangfoldet når bøndene hopper på en slik lukrativ trend. Det tragiske er at folk i de landene som dyrker maten, til slutt lever på importert gatekjøkkenmat fordi det er billigere. Den etiopiske regjeringen hevet nylig forbudet mot eksport av teff (et glutenfritt superkorn). Forbudet ble innført i 2006, av frykt for at det skulle bli kornmangel. Produksjonen er nå økt med 40 prosent, men fortsatt hersker en viss bekymring.
Supermat kan være kostbart for oss forbrukere også. Vi oppmuntres til å bruke mer penger på mat, og stadig flere tror at sunn mat må være dyr. Derfor overser vi ofte billigere alternativer som er like gode.
«Det er ikke bevist at acai og annen eksotisk mat er sunnere enn frukt og grønnsaker som vi har hatt i kostholdet vårt lenge. Og det er forsket lite på om eksotisk mat i det hele tatt har medisinsk effekt», sier Patel.
Hvis det finnes noe vi kan kalle supermat, skjuler den seg som en slags Clark Kent i grønnsaksavdelingen.
«Det er bevist at hvitløk er sunt», sier Patel. «Poteter er billig og sunn mat som har fått et ufortjent dårlig rykte.»
Selv om supermat kanskje er feil uttrykk, bør vi ikke kaste ut brokkolien sammen med kokosvannet (som absolutt ikke er bedre for væskebalansen enn godt gammeldags, rent vann).
«Uttrykket er funnet opp for å selge varer», sier dr. Katz. «På den andre siden har vi heller ingen klar definisjon på ‘junk food’. Noen ganger trenger vi ikke noen nærmere forklaring. Vanlig, næringsrik mat er generelt best. Den er bare ikke like godt markedsført. Og ikke like dyr. I stedet for å favorisere enkelte matvarer kan du tenke på maten din på samme måte som du tenker på The Avengers: en mangfoldig gruppe bestående av fargerike karakterer. Alle har forskjellige egenskaper, og sammen er de et bra team. Bare husk at den største delen av besetningen bør være grønn.
