For å slippe å vente på at naturen skulle utvelge mennesker med størst motstandskraft mot dødelige patogener, har vi mennesker utviklet sanitæranlegg, lært oss hvordan immunforsvaret fungerer og oppfunnet mengder av vaksiner. Vi har laget lavfriksjonsimplantater av metallegeringer og plast til å erstatte utslitte ledd, pacemakere som holder hjernen og hjertet i gang, samt et arsenal av avanserte kirurgiske teknikker slik at vi kan reparerere det som eventuelt går galt i kroppen. Vi har fullstendig endret våre omgivelser med teknologi og infrastruktur, og i den forbindelse har vi også styrt mennesketartens utvikling i en ny retning, og dermed trosset reglene for det naturlige utvalg. Men har alle våre teknologiske framskritt fullstendig stanset artens utvikling?
Dette er et velkjent debattema blant forskere. I 2013 uttalte Sir David Attenborough til Radio Times at han mente menneskeheten ikke lenger ville endres: «Vi er den eneste arten som av egen fri vilje har stoppet det naturlige utvalget.» Han hevdet at siden vi nå er i stand til å sikre at 99 % av nyfødte barn overlever, er det naturlige utvalg satt ut av spill. Noen forskere anslår at vi i vårt nye, menneskevennlige miljø snarere vil tilpasse oss kulturelt enn genetisk.
Spedbarnsdødligheten er imidlertid langt høyere i andre deler av verden enn i Vesten. Flere forskere hevder at presset fra det naturlige utvalget fremdeles er betydelig. Malaria drepte f. eks. anslagsvis 584 000 mennesker i 2013, i følge Verdens helseorganisasjon (WHO). 90 prosent av disse dødsfallene var i Afrika, og de fleste ofrene var under fem år gamle. I områder hvor malaria er endemisk, dvs. opptrer ofte innenfor et bestemt område, er det høyere forekomster av en arvelig blodsykdom som heter sigdcelleanemi. Det er derfor en teori at det er en sammenheng mellom malaria og denne blodsykdommen. Sigdcelleanemi utvikles pga. en genfeil som gjør at de røde blodlegemene antar en sigdform som blokkerer blodbanen. Du må arve sykdommen av begge foreldre for å bli syk, men hvis du bare er bærer av et defekt gen, har du en viss beskyttelse mot malaria. Dermed overlever du og kan videreføre dine gener.
Men hva vil skje i framtiden? Kan teknologien en dag bli så avansert at vi klarer å forsvare, forbedre og reparere kroppen vår? Nå skal vi fordype oss i vitenskapen rundt neste generasjons menneskekropp.
Hvordan har mennesket forandret seg?
Mennesket har en lang evolusjonshistorie, men selv de siste 100 000 årene har det skjedd noen vesentlige forandringer. For 60 000 år siden var voksne menns gjennomsnittshøyde 1,83 meter, men for 10 000 år siden var den bare 1,63 meter. Klimaendringer og utvikling av jordbruket la evolusjonsmessig press på den menneskelige befolkningen, og bare de som best tilpasset seg den nye levemåten overlevde.
Miljøet virket fortsatt sterkt inn på vår evolusjonshistorie mens mennesket spredte seg over hele kloden. Ulike hudfarger, ansiktsfasonger og hårtyper viste seg å være fordelaktige i forskjellige omgivelser. Selv urbaniseringen har formet menneskets evolusjon. Når vi bor tettere på hverandre, øker faren for smitte av sykdom, og mange mennesker har dødd uten å få muligheten til å videreføre sine gener.
Med dagens gode kosthold og helsetjenester har menneskets høyde økt igjen, og gjennom vaksinering kan man i det minste få kontroll over noen smittsomme sykdommer. Noe som kan virke overraskende er at hjernen er mindre enn den en gang var. Den har faktisk krympet en tidel av hva den var, og dette har skjedd de siste 6000 årene.
Slik kan vitenskapen gjøre oss overmenneskelige
Biologiske framskritt setter forskere i stand til å modifisere menneskekroppen.
Før den moderne medisinens tidsalder sto vi maktesløse overfor menneskekroppens feil og mangler, men i dag har vi muligheten til å gripe inn. På noen måter er vi allerede overmenneskelige. Sykdommer som truet våre forfedre holdes i sjakk av vaksiner, og millioner av mennesker lever med implanteter i ører, øyne og hjerte. Presisjonskirurgi kan reparere skjøre strukturer i kroppen, og med genteknologien kan vi forutse og forebygge sykdom, så vel som å utvikle nye behandlingsformer.
Gjennom teknologiske framskritt opplever vi en dramatisk økning i mulighetene til å forsterke vår biologi. Framtidens teknologi kan gjøre menneskekroppen atskillig bedre enn det naturen selv har utviklet. Forskning på aldringsprosesser gir håp om å forsinke, stanse og til og med reversere aldringen. Forskere som arbeider med reparasjon og regenerering finner kurer for lidelser det tidligere var umulig å gjøre noe med.
Det gjenstår å se om disse dristige ambisjonene kan virkeliggjøres, men vi får økende kontroll over vår egen biologi, og vitenskapen har potensial til å sette oss i bedre form og gjøre oss raskere, sterkere og gløggere enn noen gang før.
Laboratoriemuskler
Forskere ved Ohio State University og senteret for genterapi ved Nationwide Children’s Hospital har gransket virkningen av to molekyler som har med musklenes vekst å gjøre. Myostatin begrenser vanligvis muskelveksten, og follistatin blokkerer myostatinets virkning og fremmer dermed muskelvekst.
Mennesker og dyr med defekter i genet for myostatin har langt større muskler enn normalt. Derfor undersøkte forskerne om det å øke mengden av myostatinblokkeren follistatin kunne ha samme effekt. Gjennom genterapi forsynte de musklene hos aper med follistatingener, og muskulaturen økte i styrke og størrelse med rundt 25 prosent.
Superkrefter er én ting, men super-regenerering kan være langt bedre. Forskere ved Duke University har utviklet laboratorieteknikker for å dyrke muskler, og ved å gjenskape det unike miljøet der stamceller kan overleve, kan man sette vevet i stand til selv å reparere skader. Neste steg er å finne ut hvorvidt vevet kan få sin egen blodtilførsel og koble seg til nervene hos en levende mottaker.
