Hvorfor går noen i søvne? Hvorfor drømmer du? Hvorfor får du ikke sove?
Du sover en tredjedel av livet, og søvn er livsviktig for kroppen. Tross mange års forskning er forskerne fortsatt usikre på hvorfor vi sover. Trøttheten er umulig å ignorere, og det er nytteløst å holde seg våken over lengre tid. Til slutt sovner du uansett, selv i livsfarlige situasjoner.
Alle pattedyr, fugler og krypdyr sover. Selv de fleste fisker og insekter sover, men det er vanskelig å studere søvnen til disse dyrene. Søvnbehovet har altså bestått gjennom mange millioner års utviling, selv om det hindrer oss i å formere oss, spise og passe på ungene våre. Det er like viktig som mat for å holde oss i live. Uten søvn dør rotter innen to–tre uker. Det er like lang tid som det tar å sulte i hjel.
Det er mange ulike teorier om hvorfor vi sover. Noen tror at vi må hvile etter en lang dag, andre at vi må spare energi, eller at søvn er en måte å fylle tiden mellom nyttige gjøremål på. Men alle disse teoriene har sine svakheter. Kroppen reparerer seg selv like bra når vi sitter stille, og vi sparer bare rundt 100 kalorier ved å sove hele natta. Behovet for å ta igjen søvn viser at det ikke bare er en måte å fylle dødtid på.
En av de største problemene med søvnmangel er nedsettelse av kognitive funksjoner; hjernen fungerer rett og slett ikke like bra uten søvn. Vi sliter med å huske, lære, planlegge og løse problemer. Dette er til og med vist i forsøk med bananfluer.
Søvnmangel kan få omfattende følger som ustabilt humør, dårlig sinnsstemning, økt risiko for hjerte- og karsykdommer og trafikkulykker.
Søvn kan deles inn i to hovedstadier, ikke-REM- søvn (NREM) og REM-søvn (Rapid Eye-Movements). Mesteparten av søvnen (75 til 80 prosent) er NREM, som kjennetegnes av et hjernebølgemønster som kalles søvnspindler (raske, kraftige svingninger) og høye, trege deltabølger. Deltasøvn er det dypeste søvnstadiet.
Uten NREM-søvn kan evnen til å danne bevisste minner, som å forbinde et ord med et bilde, svekkes drastisk. Dyp søvn er avgjørende viktig for å overføre korttidsminner til mer langvarig lagring. Dyp søvn er også den perioden det er mest veksthormoner i sving i kroppen. Derfor er den dype søvnen viktig for reproduksjon og reparasjon av cellene.
Hovedhensikten med REM-søvn er uviss, og konsekvensene av mangel på REM-søvn er mindre alvorlige enn for NREM-søvn. Et par uker uten REM-søvn ville ikke engang merkes.
Det er under REM-søvnfasen vi opplever de mest levende drømmene, men man drømmer under både NREM- og REM-søvn. Under NREM-søvn er drømmene som regel mer konseptbaserte, men under REM-søvn er drømmer gjerne mer intense, levende og av en emosjonell natur.
Noen forskere hevder at REM-drømmer er en trygg kontekst hvor hjernen kan øve seg på situasjoner eller følelser som vi vanligvis ikke opplever i hverdagen. Musklene er lammet på dette stadiet, slik at kroppen ikke gjør de samme bevegelsene som i drømmen. Andre tror det er under REM-søvn vi sletter unødvendige minner eller bearbeider uønskede følelser.
Les videre for et dypdykk ned i den moderne søvnforskningen. Vi utforsker de fascinerende spørsmålene som gir søvnforskerne hodebry, og prøver å svare så godt vi kan.
Søvnsyklusen
Det er den elektriske aktiviteten i hjernen som gjør at vi kan skille mellom de fem ulike søvnstadiene. Denne måles med et elektroencefalogram (EEG). Det første stadiet begynner når du blir trøtt og befinner deg et sted mellom søvn og våkenhet. Så begynner den lette søvnen, etterfulgt av de to første søvnstadiene. Hjerneaktiviteten begynner å sakke av, og pulsen, pusten og kroppstemperaturen synker. Det blir vanskeligere og vanskeligere å vekke deg. Så går hjerneaktiviteten opp igjen, og EEG-mønsteret blir omtrent som i en våken hjerne. Det betyr at du går inn i REM-søvn (Rapid Eye-Movements). Det er nå du har de mest intense og levende drømmene. Denne syklusen gjentas flere ganger i løpet av natten, og for hver gang blir REM-stadiet lengre.
Får du ikke sove?
De fleste av oss opplever å ikke få sove i løpet av livet – perioder hvor det er vanskelig å sovne, og hvor vi stadig våkner selv om det ikke er noen grunn til det. Søvnløshet skyldes ofte stress og bekymringer, men visste du at duppedittene dine også kan ha skylden? Hvor trøtte eller våkne vi er i løpet av dagen, reguleres av døgnrytmen vår. Døgnrytmen er i utgangspunktet kroppens egen indre klokke, og den skaper de fysiske, mentale og adferdsmessige forandringene som finner sted i kroppen i løpet av en 24-timers syklus. De fleste levende skapninger har en egen døgnrytme. Dette gjelder både dyr, planter og selv bitte små mikrober. Døgnrytmen skapes av stoffer som finnes naturlig i kroppen, men den påvirkes også av faktorer i omgivelsene, for eksempel av lyset, som sørger for at vi er i takt med Jordas rotasjon. Alle former for lys, både naturlig og kunstig, påvirker døgnrytmen vår. Når de lyssensitive gangliecellene på netthinnen blir utsatt for lys, sender de informasjonen videre til den suprachiasmatiske kjernen – en nerveklase i hjernen som kontrollerer døgnrytmen. Den suprachiasmatiske kjernen vil da i sin tur forsinke produksjonen av melatonin – et hormon som får oss til å sovne. Forskerne har imidlertid oppdaget at gangliecellene er særlig følsomme for blått lys med bølgelengde på bare 480 nanometer. Det er nettopp dette lyset som sendes ut fra de fleste skjermer, både på pc, telefon og nettbrett. Det er dokumentert at melatoninnivået synker dersom vi utsettes for dette lyset i timene rett før vi legger oss – noe som gjør det vanskeligere å sovne.
Søvnlidelser
Søvn er viktig for sunnheten, så dårlig eller for lite søvn kan få store negative konsekvenser for hvordan du fungerer i hverdagen. Både den fysiske og den mentale helsen kan bli dårligere.
Søvnlidelser kan deles i fire forskjellige kategorier; innsovningsproblemer, vanskeligheter med å holde seg våken, lite funksjonelle søvnmønstre og uheldig søvnatferd.
Vanskeligheter med å sovne eller hyppig avbrutt søvn kalles insomni og er den vanligste søvnlidelsen. Rundt en tredjedel av befolkningen opplever det i løpet av livet.
Vanskeligheter med å holde seg våken eller hypersomni er mindre vanlig. Den vanligste formen for hypersomni er narkolepsi. Narkoleptikere blir akutt søvnige om dagen og opplever ufrivillige, plutselige søvnanfall.
Vanskeligheter med å holde seg til et vanlig søvnmønster kan enten skyldes avbrutt døgnrytme, for eksempel jetlag eller skiftarbeid. Det kan også skyldes et indre problem i hjernen i det området som er ansvarlig for at den indre klokken går riktig.
Uheldig søvnatferd innebærer blant annet problemer som nattskrekk, søvngjengeri og REMsøvn-atferdsforstyrrelse. Nattskrekk og søvngjengeri rammer som regel bare barn og pleier å gå over av seg selv med alderen. Andre søvnlidelser rammer også voksne. REMsøvn-atferdsforstyrrelse betyr at den vanlige muskellammelsen ikke virker, slik at drømmene blir agert ut i sengen. Da kan du både slå og sparke i søvne.
De ulike søvnforstyrrelsene behandles på forskjellige måter. Det kan være så enkelt som å gjøre om soverommet til et miljø som bedre legger til rette for god, rolig søvn.
Narkolepsi
Narkolepsi er en kronisk lidelse som gjør at folk plutselig sovner midt på dagen. Før 2010 antok man det var 3–5 narkoleptikere per 10 000 innbyggere i Norge. Senere er antallet personer med denne diagnosen tidoblet. Dette blir sett i sammenheng med vaksinasjon mot svineinfluensa i i 2010. Narkoleptikere får en ekstrem trøtthet midt på dagen. Dette fører med seg lavt energinivå og redusert konsentrasjonsevne. De sovner ufrivillig i perioder på bare et par sekunder, og enkelte narkoleptikere kan faktisk fortsette med ting som skriving, gåing eller til og med kjøring under de korte søvnanfallene. Opptil 70 prosent av narkoleptikere har også katapleksi, dvs. at musklene stivner og blir vanskelige å styre. Lidelsen har blitt satt i sammenheng med lavere nivåer av signalstoffet hypokretin som er ansvarlig for å holde hjernen våken.
Insomni
De som lider av insomni, har enten problemer med å sovne eller å sove. Man våkner ofte midt på natten, eller unormalt tidlig om morgenen, og føler seg ofte trøtt og sliten gjennom dagen. Stress regnes for å være den viktigste årsaken til denne søvnlidelsen, men psykiske lidelser som depresjon, angst og psykose er også mulige årsaker. Søvnløshet kan også skyldes fysiske lidelser som lungeproblemer og hormonubalanse. Når slike bakenforliggende årsaker er blitt utelukket, er behandlingen som regel å forbedre søvnhygienen ved å etablere en fast døgnrytme, unngå koffein om kvelden og å ha et mørkt og stille soverom.
Slik får du en god natts søvn
Kroppen følger en en indre, cirkadisk hovedklokke som kalles den suprakiasmatiske kjernen. Den indre klokken har litt mer enn 24 timer. Den justeres daglig etter sollyset fordi blått lys treffer spesielle reseptorer på netthinnen. Netthinnen sender signalene videre til den indre klokken i hjernen, konglekjertelen. Dette hindrer produksjon av hormonet melatonin og gir beskjed til hjernen om at det er på tide å våkne.
Et for lyst soverom kan gi store følger for søvnkvaliteten, så det er avgjørende at det er helt mørkt i rommet. Mange moderne innretninger produserer mer enn nok lys til å forstyrre den indre klokken. Opplyste skjermer på kveldstid kan forvirre hjernen så den ikke produserer melatonin som gjør deg søvnig.
Det er viktig å få nok dagslys om morgenen slik at den cirkadiske klokken får stilt seg. Det kan også lønne seg å ha en jevn døgnrytme hele uken. Da blir ikke rytmen forstyrret hver helg.
En annen viktig faktor for en god natts søvn er å slappe ordentlig av på kvelden. Sentralstimulerende stoffer som koffein og nikotin holder hjernen våken og forhindrer søvn. Selv avslappende stoffer som alkohol kan ha negativ effekt; det roer riktignok hjernen, men det forstyrrer de vanlige søvnsyklusene og forhindrer både dyp søvn og REM-søvn.
