En ny generasjon skip renoverer seilene for det 21. århundre.
Det var en gang da seilskuter dominerte de sju hav. Yachtliknende skarpseilere, såkalte klippere, konkurrerte om å være først med å levere asiatiske krydder og for den saks skyld gull til attenhundretallets Europa. En av de mest kjente var kanskje Cutty Sark, som brøt rekorder da den seilte fra London til Sydney på litt over 70 døgn og kom opp i over 17 knop (31,5 km/t).
Ikke fullt så raske var de mektige windjammerne, som kunne frakte opptil 5000 tonn trelast eller annet tungt gods mellom kontinentene. Selv med fem store master og brede skværriggerseil holdt de omtrent 7,5 knop (13,9 km/t) i snitt.
Både klipperne og windjammerne var avhengige av å følge de framherskende vindene for å komme rundt kloden. Åpningen av Suezkanalen i 1869 innvarslet slutten på seilskutetiden. Den ga en kortere rute fra Nord-Atlanteren til Det indiske hav, men den ruten gikk inne mellom kontinentale landmasser, der vinden var svakest. Dampskip ble det gunstigste alternativet, og senere overtok de mer energiøkonomiske dieseldrevne skipsmaskinene.
I dag er skip fortsatt det viktigste transport-middelet for gods. Skipsfarten har faktisk tiltatt med 400 prosent siden 1970-årene, og nå anslås det å være 100 000 skip i drift for å frakte varene vi forbruker. I vår globaliserte verden fraktes 90 prosent av utenlandshandelen sjøveien, og de 16 største lasteskipene kan skape like mye svovelforurensning som 800 millioner biler.
Det skyldes delvis at konteinerskip går på tung bunkerolje som er enda mer skadelig enn den raffinerte bensinen vi bruker i biler. Det finnes bestemmelser som skal kontrollere utslippene fra skip, men det er mye som tyder på at de skadelige partiklene er ansvarlige for tusener av dødsfall hvert år. Organisasjoner som Sustainable Shipping Initiative arbeider for å endre bransjen innen 2040, men klimaendringene går fortere enn som så.
Heldigvis kan det tenkes at en ny generasjon sjøfolk og skipsbyggere har en miljøvennlig løsning, en løsning som bygger videre på fortiden for å redde framtiden. De ti siste årene er tradisjonelle seilskuter blitt modernisert og satt til å frakte små varepartier fra tropene som gamle dagers klippere.
I mellomtiden sørger økende drivstoffkostnader for at store firmaer med enormt transportbehov må tenke på en ny måte, som å eksperimentere med moderne utgaver av den klassiske windjammeren. Og vindkraftens miljøvennlige innovasjoner kommer ikke bare godstransporten til gode, for også luksusyachter som Maltese Falcon tar i bruk seil.
Tres Hombres frakter moderne gods med en minesveiper fra 1940-tallet.
Tradisjonell frakt
Romantiske romfraktere i bresjen for miljøsatsingen.
Skonnerten Tres Hombres ser ut som en levning fra den opprinnelige seilskutetiden. Men i virkeligheten har den bare seilt siden desember 2009, og den går i bresjen for moderne seilsatsing. Skuta eies og driftes av Fairtransport, en nederlandsk organisasjon viet til å virkeliggjøre miljøvennlig sjøfrakt.
Tres Hombres er ikke utstyrt med moderne riggteknologi, den fører 12 tradisjonelle seil. Likevel drar den i gang vindkraftrevolusjonen ved å frakte rom, kaffe og kakao over Atlanteren med bare 10 prosent av sammenliknbare motorskips karbonutslipp. Med bare 35 kubikkmeters lasterom kan ikke Tres Hombres dekke alle klodens sjøfraktbehov, men skuta er ikke alene.
Fairtransports Sail Cargo Alliance utvikler for tiden en rekke andre skip, og et annet rederi, Sail Cargo Inc., har nylig folkefinansiert sin egen karbonnøytrale klipper, der drivkraften er en kombinasjon av vind og solenergi. Strebenen mot grønnere skipsfart er så avgjort i gang.
Høytsvevende løsning
Automatiske seil kan redusere eksisterende skips oljeforbruk.
Det finnes mange ideer til skip som får drahjelp av vinden, men de fleste er bare i prototypfasen og mange år fra å heise seil. I mellomtiden fortsetter
50 000 lasteskip å forurense luften og bidra til klimaendringene. Selv når konsepter som Ecoliner og Vindskip er perfeksjonert, vil det fortsatt ikke være regningssvarende for alle rederier å skifte ut den eksisterende flåten. SkySails har et raskere tilgjengelig alternativ som kan hjelpe dagens handelsfartøy med å spare olje med øyeblikkelig virkning. Det går ut på å ettermontere teknologi som utnytter vindkraften – de setter på drager.
Det tyske selskapet har hittil utstyrt fem skip med slike drager. De gir ikke like mye kraft som seil, men når de settes opp i stor høyde, hvor det blåser hardere enn ved havflaten, kan disse paragliderliknende dragene føye til opptil 2000 kW framdrift i god vind, noe som kan spare inn to til tre tonn olje i døgnet.
