Det var vanskelig for båter å navigere inn i havnen i Alexandria fordi det var grunt og mange skjær i sjøen. Det måtte finnes en løsning for den blomstrende middelhavshavnen på kysten av Egypt. Byen som ble grunnlagt av Aleksander den store i 331 f.Kr., derav navnet – og løsningen kom i form av et fyrtårn på øya Faros rett utenfor havnen.
Den greske arkitekten Sostratos fra Knidos fikk jobben som tok godt over et tiår. Fyret ble ferdigstilt under regjeringstiden til Ptolemaios II, ca. 280–70 f.Kr. Man tror at fyrtårnet var 140 meter høyt, noe som gjorde det til det nest høyeste menneskeskapte byggverket på den tiden, etter Den store pyramiden i Giza. Tårnet var delt i en kvadratisk base, en oktagonal midtseksjon og en rund seksjon øverst. Alle var forbundet med en spiralrampe slik at det kunne tennes en ild på toppen. Denne var angivelig synlig 49 kilometer unna. Den greske poeten Posidippus beskrev synet: «Dette tårnet, i en loddrett linje, synes å kløyve himmelen fra uendelige stadier unna … gjennom hele natten vil en sjømann på bølgene se en stor ild flamme fra toppen.» Alle fyrtårn siden er laget som en blåkopi av denne utformingen.
Som flere av de andre Sju undrene ble fyrtårnet offer for jordskjelv. Det overlevde flere store skjelv, men ikke uten alvorlige skader som førte til at det ble forlatt. Ruinene kollapset for godt på 1400-tallet. Det var imidlertid ikke det siste som ble sett av fyrtårnet, for franske arkeologer oppdaget massive steiner i sjøen rundt Faros i 1994, som de hevder utgjorde deler av oldtidsbyggverket. I 2015 kunngjorde egyptiske myndigheter at de vil gjenreise fyrtårnet.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største mysterier.
