Kolossen på Rhodos, reist ca. 282 f.Kr., var det siste underet som ble bygget, men blant de første som ble ødelagt. Den sto i mindre enn 60 år, men det markerte ikke slutten på dens status som under.
Den mektige statuen av solguden Helios hadde blitt reist i løpet av 12 år av skulptøren Khares fra Lindos for å feire en militær triumf etter et års beleiring. Ifølge legenden solgte folket på Rhodos verktøyene som deres beseirede fiende hadde etterlatt seg, for å bidra til å betale for Kolossen. De smeltet forlatte våpen til bronse- og jernbyggverket og brukte et beleiringstårn som stillas.
Helios sto med utsyn over havnen, var 70 cubiter – om lag 32 meter – høy, og muligens holdt han en lykt eller et spyd. Noen avbildninger viser ham stående over skrevs over havneinnløpet, slik at skip kunne seile mellom beina hans, men dette ville ha vært umulig med den tidens støpeteknikker.
Under alle omstendigheter var ikke Kolossen sterk nok til å motstå et jordskjelv i 226 f.Kr., og statuen ble smadret mot bakken. Rhodeserne avslo Ptolemaios’ tilbud om å gjenreise statuen, fordi de var blitt fortalt av et orakel at de hadde fornærmet Helios.
Etter jordskjelvet lå giganten i biter på bakken og ble liggende slik i over 800 år. Likevel fortsatte den å tiltrekke seg besøkende. Historikeren Plinius den eldre skrev: «Selv slik den ligger, framkaller den undring og beundring. Få mennesker kan greie å favne armene rundt statuens tommel, og selv hver av fingrene
er større enn de fleste statuer.» Da fiendestyrker til slutt solgte Kolossen som skrapmetall på 600-tallet, måtte det 900 kameler til for å frakte alle bitene.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største mysterier.
