Dagens klasserom er egentlig ikke så forskjellige fra dem på 1800-tallet. Læreren står fortsatt foran, vendt mot elevene, og besvarer spørsmål og tar imot håndskrevne oppgaver. Men selv om man slipper spanskrøret, og lyden av kritt som skjærer i ørene, for det meste er byttet ut mot smartboard-penner, så har egentlig ikke de grunnleggende prinsippene om undervisning utviklet seg; læreren innehar en kunnskap som han/hun formidler til elevene.
Og det er rart, med tanke på alt som har skjedd i mellomtiden. Vi har landet på Månen, avdekket menneskets genom og skapt superdatamaskiner i lommeformat. Hvorfor har undervisnings-metodene fortsatt 1800-tallets arbeidsmetoder?
Men noen skoler beveger seg i en annen retning. Nytenkning innen undervisning, kommunikasjon og teknologi har fullstendig forandret arbeidsmiljøet for mange elever verden over, og vi har langt mer i vente. En nærmere kikk på dette klasserommet åpenbarer flere detaljer man ikke nødvendigvis oppdager med én gang. De håndskrevne lappene utføres heller på et nettbrett med en stylus-penn, der håndskriften konverteres til redigerbar tekst, og det endelige dokumentet lagres i skyen. Tavla er interaktiv og kan blant annet vise nettsider og videoer som læreren kan styre med sin egne bærbare maskin.
Selv om undervisningens grunnprinsipper stort sett er uforandret, har teknologien forbedret mulighetene for læring, innholdet i undervisningen og undervisningsmetodene. Lærebøkene er naturligvis fremdeles en viktig del av hverdagen, men i økende grad tar elektroniske læremidler og kildesøk på nettet over for de tradisjonelle bøkene. På stadig flere skoler lånes det ut nettbrett til elevene, og der finner de pensum for hele skoleåret. Med bare denne ene enheten slipper elevene å slite ut ryggen sin. Dessuten kan de skrive sine egne notater på sidene, streke under nøkkelord og markere viktige avsnitt, uten å ødelegge bøkene.
De digitale bøkene kan også ha lenker til nettsteder som krydrer læringen og gjør at den sitter bedre. Digitale lærebøker kan inneholde nyttig informasjon til bruk i fordypende lesning eller hjemmearbeid og kan lede videre til prøver som utføres digitalt. Med et tastetrykk kan læreren sjekke hvem som har tatt prøven, se poengsummen de fikk, og få utdypende opplysninger om hver elev, blant annet tidsbruken ved hver oppgave. Slik blir det lettere å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.
Internett er en verdifull læringsressurs og brukes ofte i klasserommene. Det er lenge siden lærerne måtte sette seg på venteliste for å låne skolens ene TV og videospiller for å se en film om sommerfuglens livssyklus eller presidenter i Amerika. Læreren kan lettere finne og ta i bruk nyttige og aktuelle ressurser for elevene. Dette er ikke bare mer engasjerende enn tjue år gamle videoopptak, men det blir lettere å inspirere til diskusjoner om ulike emner.
De teknologiske framskrittene forandrer ikke bare lærernes arbeidsmetoder. Elevene oppfordres til mer gruppearbeid, og det legges vekt på interaksjon, blant annet med teknologiske hjelpemidler. Lærerrollen beveger seg mot en tilrettelegger, en som klargjør slik at læring og utvikling kan skje hos eleven. Dette er en bevegelse bort fra eleven som mottaker av lærerens kunnskapsformidling, og når teknologien blir tilgjengelig, styrkes tendensen.
3D-printing gir både lærere og elever mulighet til å lage eget læringsmateriale på få minutter. Undervisningen i 3D-modellering kan gå fra tegninger til prototyp på noen få timer, mens biologilæreren kan printe ut kranier fra oldtidsdyr og sende dem rundt i klassen. Skytjenestene vil gjøre slutt på unnskyldninger som «hunden spiste leksene mine», og elevene kan diskutere skolearbeidet med hverandre hjemmefra og bruke chatterom kontrollert av læreren til prosjektsamarbeid. Spillteknologi vil i større grad brukes i læringen, og med øyesporing vil lærerne se hva som fungerer i klasserommet, og hva som ikke vekker interesse.