Det finnes detaljerte beskrivelser i mange antikke tekster, både greske og romerske, men ingen av de øvrige Undrene er så mystiske som Babylons hengende hager.
Alle beretninger er tross alt annenhånds, og det finnes ennå ingen endelig bevis på at de har eksistert i det hele tatt. Hvis de var virkelige, demonstrerte de et dyktighetsnivå innen ingeniørkunst langt forut for sin tid, siden det å holde hagen frodig og i live i ørkenen i det som nå er Irak, ville ha vært litt av en prestasjon.
En teori er at den babylonske kongen Nebukadnesar II fikk bygget de hengende hager i ca. 600 f.Kr. for å hjelpe sin kone som lengtet hjem til sitt frodige mediske hjemland (nå Iran).
De kan ha vært en stigende serie av takhager, og noen av terrassene skal ha nådd en høyde på 23 meter. Dette ga inntrykk av et fjell av blomster, planter og urter som vokste ut av hjertet av Babylon. Den eksotiske vegetasjonen må ha blitt vannet av et sofistikert system av pumper og kanaler som brakte vann fra elven Eufrat.
Philo fra Bysants beskriver prosessen med vanning av hagene: «Akvedukter inneholder vann som renner fra høyere steder, delvis lar de strømmen renne rett nedover, og delvis tvinger de dem opp, bakover, ved hjelp av en skrue,» noe som inkluderer en tidlig «Arkimedes’ skrue». «Sprudlende og en konge verdig er sinnrikheten og, framfor alt, tvungen fordi dyrkerens harde arbeid henger over hodet på tilskuerne.»
Nylig er det påstått at De hengende hager eksisterte, men ikke i Babylon. Dr. Stephanie Dalley ved University of Oxford hevder at hagene og vanningssystemet var verket til den assyriske kongen Sankerib til hans palass i Ninive, 480 kilometer mot nord og ved elven Tigris.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største mysterier.
