«Mine seire var minst like viktige som mange andres. Likevel ble de nesten glemt. Kanskje fordi de ikke var skrevet i blod?» Omtrent dette skal general Rosencrans ha sagt. Han var arkitekten bak et av de viktigste og kanskje mest geniale felttog i den amerikanske borgerkrigen. Resultatet var erobringen av Chattanooga, byen som var selve nøkkelen til kontroll over sørstatene. Det Skandinaviske Regimentet spiller en hovedrolle i denne fortellingen.
Vinden griper tak i de 850 soldatene der de marsjerer ut av Camp Randall i Wisconsin en kald og sur marsmorgen i 1862. Snøen fester seg til de mørkeblå ulljakkene og legger seg på bandolærer, våpen og sekker, mens nesene renner og ørene svir. Avdelingen er 15. Wisconsin Volunteer Infantry Regiment. Et regiment som lik flere hundre andre regimenter skal ut i den amerikanske borgerkrigen etter noen få ukers trening. Det som skiller dem ut er tilnavnet, Det Skandinaviske Regiment, en enhet der 90 % av mennene er norske. Derfor blir ordrene ropt på engelsk, mens soldatene stille snakker norsk.
Entusiasmen er stor på begge sider når krigen starter i 1861, men de første slagene viser folk at dette kommer til å bli en lang og blodig affære. President Abraham Lincoln ber stadig om nye soldater. Først 75.000 for 3 måneder, men siden blir det vanlig å verve seg for 3 år. Stater og samfunn prøver alltid å sende det antall soldater som er påkrevd, mens trusselen om innføring av verneplikt lurer i bakgrunnen.
Månedslønna for de frivillige er hele 13 dollar med fri kost og uniform, mens bonuser på både 100 og 200 dollar for å verve seg kommer i tillegg. Det er mye, for alle ønsker å unngå at det skal innføres verneplikt. En ung gutt kan derfor legge seg opp penger og skaffe seg en gård dersom han kommer seg helskinnet gjennom krigen. Det er et fristende tilbud for unggutter som kommer fra det fattige og karrige Norge. Uår i USA i årene før krigen fører til at flere innvandrere har økonomiske motiver for å verve seg.
Over 2 millioner menn blir innrullert i nordstatenes hær før krigen ender i 1865, mens til sammen over 600.000 mennesker dør i den. Mange nordmenn melder seg også. I dag har man oversikt over 6.500 norske vervede, hvorav ca. 1000 dør. De fleste kommer fra statene Wisconsin, Minnesota, Iowa og Illinois i Midtvesten, men også en del nordmenn bosatt i bl.a. Texas kjemper for sørstatene.
«I det solen sto opp kunne man se 50 pongtongbåter som ble skjøvet ut fra nordsiden av elva fylt med soldater fra tredje brigade. Det var et vakkert syn og det var synd at kunstneren ikke kom tidsnok til å male det.»
Du kan lese mer i bokasinet Den amerikanske borgerkrigen.
