Karl I. Kristoffersen har egenhendig bygget en Boeing 737-800 flysimulator.
Etter flere års arbeid av det omfattende slaget, kan endelig Karl I. Kristoffersen og hans firma SimuFlying.no invitere på kaffe med noe attåt. Det siste året har han jobbet tolv timer om dagen for å fullføre drømmeprosjektet – en flysimulator så skikkelig at også profesjonelle flyvere står i kø for å teste.
– Jeg hadde tenkt på ideen i mange år, sier han.
– Det er mange skapflyvere rundt omkring som ikke får prøvd seg i simulator på grunn av prisen. Enten må man kjenne noen, eller så koster det fort mange tusen kroner i timen.
Han ønsker både flyvere og flyentusiaster velkommen.
Allerede populært
Kristoffersen har foreløpig bare markedsført muligheten på firmaets og egen Facebook-vegg. Siden den gang har han fått henvendelser nesten hver dag. Han er spent på hvor stor pågangen blir når markedsføringen etter hvert kommer ordentlig i gang.
– Responsen er allerede over all forventning, sier han.
Både flyentusiaster, skoleelever og piloter har fått testet simulatoren, og tilbakemeldingene har vært gode.
– Og samtidig som utdannede flyvere og flystudenter skal ha nytte av den, er det viktig for meg å beholde en underholdningsfaktor, sier Kristoffersen.
SimuFlying.no tilbyr ulike pakkeløsninger, og det trengs ingen erfaring for å kunne prøve seg.
– Mestringsfølelse kan alle få, forsikrer han.
Lang prosess
Kristoffersen er selv utdannet flyver og instruktør, men er ikke aktiv yrkespilot. Han var i mange år selvstendig næringsdrivende, innen helt andre bransjer. Å etablere et selskap med simulatordrift var noe han tenkte mye på i løpet av disse årene. De første puslebitene ble lagt hjemme i kjellerstua i Tønsberg, men siden den gang har prosjektet for lengst vokst seg ut av huset, og de første puslebitene er byttet ut med originaldeler. Kristoffersen er nøye sånn. Skal man få den riktige følelsen, må alt ganske enkelt være riktig.
«Nei, jeg må ha en ordentlig en», tenkte han da han endelig var ferdig med en hjemmesnekret cockpitreplica for noen år tilbake. «Dette føles ikke helt riktig», måtte han erkjenne, selv om det hadde tatt et år å bygge cockpiten.
Dermed gikk Kristoffersen til innkjøp av en original 737-cockpit, en pensjonert en. United Airlines hadde satt en flymaskin på bakken etter et langt og luftig liv, og da var det bare å slå til. Tønsbergenseren bestilte kutting i flyskroget og skipsfrakt av cockpiten over Atlanteren. Prisen på cockpit, frakt og i grunnen hele flysimulatoren, holder Kristoffersen for seg selv.
Da cockpiten var på plass, begynte det omstendelige arbeidet med å skru alt fra hverandre. Omstendelig fordi Kristoffersen visste at han var nødt til å loggføre, avbilde og sortere alt han gjorde – for på et eller annet tidspunkt skulle alt skrus sammen igjen. Uten full oversikt og detaljert oppslagsverk ville det blitt en umulig oppgave.
Det tok Karl Ivar 7000 timer å bygge denne Boeing 737-800 flysimulatoren.
Skjerm fra Heathrow
Senere fikk han tips om et heftig visuelt system, en absolutt nødvendighet om man ønsker en ekte flyfølelse. Systemet hadde blitt brukt på Heathrow i London, men kunne nå bli en av Karl I. Kristoffersens viktigste komponenter i jakten på den ekte flyfølelsen.
– Systemet består av to skjermer, der den ene skjermen viser et speilbilde av den andre. Det kalles collimated display og er 70–80 prosent av simulatoropplevelsen, forteller han.
Som bruker av simulatoren synes bare denne ene skjermen – den store på 12 meter. Skjermen strekker seg rundt hele cockpiten og speiler det som foregår på den andre skjermen, en mindre skjerm som er plassert oppå cockpiten. Her oppe står også tre HD-projektorer og skyter bilder. Ved å speile bildet på denne måten skapes en effektiv illusjon om uendelig dybde. At skjermen faktisk bare er 70 centimeter utenfor cockpitvinduet, blir fort vanskelig å fatte.
Spenningen var stor da handelen var i boks, og delene på vei. Disse ble fraktet på bil fra London, og grunnet størrelsen måtte det søkes om spesiell tillatelse for å få lov til å frakte skjermene langs veien.
Flere prikker over i-en
Det har ikke vært noen andre å spørre om hjelp – alt som Kristoffersen ikke kunne fra før, var han nødt til å lære seg underveis.
– Jeg har gjort alt selv, alt fra sveising til lodding av kretskort, sier han.
Han har også jobbet fram et par andre viktige egenskaper ved simulatoren: Control Loading og ShakerMotion. Control Loading er styrespakenes evne til å skape motstand der det i virkeligheten ville vært naturlig.
– Det er viktig å simulere motstanden – dette skal jo være så ekte som mulig.
ShakerMotion er et system for å gi bevegelsesfølelse i cockpiten. Hans simulator er nemlig ikke en full flight simulator – det er en såkalt fixed base simulator, noe som betyr at den står temmelig stille. Med ShakerMotion-systemet, akkompagnert av skjermene, skapes imidlertid en illusjon om betraktelig mer bevegelse enn man kan forestille seg fra utsiden.
– Er du ikke redd for å noe skal bli ødelagt?
– Jo da, her er det mange komponenter som skal fungere og spille på lag hele tiden. At det vil oppstå noen feil og uforutsette utfordringer er ikke til å komme unna. Derfor har vi en god del reservedeler liggende og simulatoren er bygget slik at det er enkelt å bytte deler. Jeg begynner å bli ganske komfortabel nå etter at simulatoren har vært i drift i noen måneder.
Kristoffersen er svært fornøyd med resultatet, og anser seg nå etter rundt 7000 arbeidstimer som ferdig. De ledige øyeblikkene er få, men han bruker dem allerede til nye simulatorer – nå med mindre flytyper, blant annet på full motion. De som kjenner ham, er neppe overrasket.
