Hvordan vi kan gjøre kratre om til kolonier som kan huse menneskelig liv?
Månen er vår nærmeste nabo, men bare 12 personer har satt sine føtter på overflaten. Siden 1972 har de eneste besøkende vært roboter, banefartøy og sonder. Det var i lang tid liten interesse for å dra tilbake, men med bare tre reisedager fra Jorda er Månen et åpenbart mål for videre utforskning. Nå som flere land har etablert sine egne romfartsprogram og et stigende antall private selskaper også involverer seg, har interessen for Månen vokst igjen.
Miljøet på Månens overflate er farlig, men hvis vi kan finne en måte å konstruere en base på, vil vi få tilgang til et vell av utenomjordiske ressurser. Månen er en førsteklasses beliggenhet for teleskoper og kommunikasjonsutstyr, og dets unike miljø holder på ledetråder om solsystemets historie. Månens potensial er kjent for organisasjoner over hele verden, og det er nå flere oppdrag under utvikling for å utforske dette nærmere. For øyeblikket er disse konsentrert om å finne ut mer om Månens potensial, men i løpet av de neste tiårene vil bemannede romferder og konstruksjonen av månebaser være på agendaen.
Russlands Roskosmos planlegger en serie med Luna-Glob-ferder som et utgangspunkt for å etablere en robotbase, og i samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjonen håper de å lande på Månens sørpol i 2019 og 2020. Kinas nasjonale romadministrasjon holder på å utvikle en serie av Chang’e-sonder som skal samle måneprøver som forberedelse til framtidige graveoppdrag. De bygger et romskip som skal kunne ta med astronauter til Månen. Og det er ikke alt, for i 2007 lanserte Google sitt Lunar XPRIZE-prosjekt som oppmuntrer private selskaper til å lande rovere på måneoverflaten innen 2017. Selv NASA, som har valgt å satse på bemannede ferder til asteroider og til Mars, holder på å utvikle en sonde som skal kartlegge vannbeholdningen på Månens sørpol.
For øyeblikket tar vi våre første forsiktige skritt i vår videre utforskning av Månen. Men i framtiden vil en science fiction-aktig base på måneoverflaten kunne være en realitet. Vi utforsker hvordan en slik måneutpost kan se ut, og hvilke farer og utfordringer som kan dukke opp underveis.
Slik kan en koloni på månen se ut.
Hvorfor Månen?
Mens forberedelsene av bemannede romferder til Mars allerede er i gang, setter noen spørsmålstegn ved logikken bak å returnere til Månen. Men en måneutpost kan gi flere fordeler. En reise tur-retur Månen kan gjøres på under én uke, og overflaten er rik på ressurser. Månestøv inneholder hydrogen, oksygen, jern og andre metaller, og hvis disse ressursene kan utvinnes fra miner, vil dette gi oss en jordnær kilde til vann og byggematerialer.
På baksiden er Månen skjermet fra støy fra Jordas kommunikasjonssystemer, noe som gir et stille utkikkspunkt der vi kan se utover verdensrommet. På forsiden av Månen har vi konstant utsikt mot jordoverflaten, noe som gjør det til et ideelt sted å sette opp målestasjoner. Det kan også settes opp navigasjonsstøtte for en rekke operasjoner, fra redningstjenester på Jorda til utforskning av verdensrommet.
Med en fast base på Månen kan vi også studere dens geologi nærmere. Dette kan hjelpe oss med å avdekke mer om Månens historie og solsystemets utvikling. Det kan også utføres eksperimenter, og materialer og utstyr kan testes ut under andre forhold enn dem vi kjenner på Jorda.
Måneferie
Romturisme er ennå i sin spede barndom, og det virker kanskje for tidlig å tenke seg ferieturer til Månen. Men hvis menneskeheten etablerer en base der oppe, vil det raskt bli aktuelt å ta imot turister der også. Selskapet Space Adventures har allerede solgt to billetter til over en milliard kroner for besøk til Månen i 2018, og flere private organisasjoner holder på å sette opp sine egne turer. Reglene som ble satt i Romtraktaten i 1967, sier at ingen land skal ha eierskap til Månen, selv om de setter opp base der. Men lover for utnyttelse av Månen og dens ressurser for kommersiell vinning har foreløpig ikke blitt fullt etablert.
