Bugatti Vision GT: Konstruert for den virtuelle racerbanen, og deretter virkeliggjort. Vi har fått til et ulovlig stevnemøte med Veyrons ville etterfølger.
Å komme gjennom sikkerhetskontrollen, tre personer med armene fulle av fotoutstyr, er det enkleste. Å snuse seg fram til én bestemt bil i et osean av metall som er spredd ut over 11 kolossale utstillingshaller, det viser seg å være litt vanskeligere.
Nå er det midnatt. Bilmessen i Frankfurt dirret for ikke lenge siden av lyden fra kameraer, pesende journalister og overarbeidede espressomaskiner, men nå sover hallene. Det som bare timer tidligere var en bikube av aktivitet, er nå verdens dyreste og mest vidløftige parkeringshus. Vi lister oss forbi en rekke pregløse nye biler, ispedd et lite dryss av lave, brede, utenomjordiske konseptbiler det er umulig å produsere. Den ene standen smelter sammen med den neste, og den ene hallen er den andre lik. Vi har gått oss vill.
Og så ser vi den, der den hever seg majestetisk over de andre bilene som en marekatt i karbonfiber: Hekkvingen som overbeviste oss om at en slik ubekymret lekenhet var tifold umaken verd. Tidligere på dagen hadde vi stått i kø sammen med alle andre, og i ti små minutter fått se og berøre Bugatti Vision Gran Turismo. Men vi vil ha mer. Vi vil ha litt god alenetid for å nyte den brutale stylingen, supe inn omhuen som ligger i hver mikroskopiske detalj og la kameraet forevige stunden mens resten av verden snorker i vei.
Og skjult bak det tynne sløret av løpsstyling – hekkvingen, de bratte frontplatene, enseters cockpit – ser vi det neste kapittelet i Bugattis renessanse, den lenge etterlengtede Chiron, bilen som skal ta plass på toppen av bilindustriens hierarki. Eller med Bugatti-sjef Wolfgang Dürheimers utvetydige ord: «Vi bygger verdens raskeste, mest eksklusive, mest luksuriøse og kraftigste serieproduserte supersportsbil.» Det er litt av en melding.
Du kan lese mer i bokasinet Superbiler fra Top Gear.
