Eldgamle treningsmetoder som yoga og tai chi, har vært tradisjon i Østen i flere hundre år. Først på 60-tallet ble det trendy å bruke østlige metoder i den vestlige verden, og nå er disse treningsmetodene helt vanlige i de fleste vestlige land. ZOE CORMIER forklarer deres potensielt positive effekt for helsen.
Det er ganske sannsynlig at du passerer minst ett yogastudio på vei til jobb. Selv om du før kanskje lo godt av det noe merkverdige uttrykket «nedoverpekende hund», er det nå mye mulig at det har blitt en helt naturlig del av vokabularet ditt.
Stadig flere praktiserer nemlig yoga. Og som om ikke det var nok, påstår yogiene hardnakket at daglig yogatrening holder både kropp og hode i form. «Disse øvelsene er mer enn vanlig trening – de er en livsstil. Når noe først har blitt en del av personligheten din, er det vanskelig å legge det bort igjen», sier professor Timothy Caulfield, prisvinnende forsker ved University of Alberta og forfatter av boka The Cure for Everything: Untangling the Twisted Messages about Health, Fitness and Happiness. «En massiv industri har vokst fram rundt denne treningsformen.
Det ligger enorme mengder markedsføring og annonsering bak suksessen», sier han. Mener han at yoga ikke har noen effekt? Absolutt ikke. Men han har ingen tro på at yoga er bedre enn en hvilken som helst annen lett treningsform eller avspenningsteknikk.
«Det er ikke noe magisk eller spesielt med tai chi eller yoga. Musklene i kroppen din aner ikke om du inntar posisjonen «nedoverpekende hund», eller om du gjør benkpress. Men folk liker yogaøvelsenes underliggende filosofi.»
Likevel – et overfladisk søk i vitenskapelige tidsskrifter avslører raskt at det finnes tusenvis av studier som konkluderer med at yoga har en målbar positiv biologisk effekt.
Den røde drage vender tilbake
Ta for eksempel tai chi. Denne kinesiske kampsporten består av langsomme, men presise bevegelser. Studier viser at den skånsomme treningsmetoden har flere klare fordeler: Den reduserer smerte, bedrer hukommelsen, motvirker leddgikt, depresjon og insomnia, gir deg bedre balanse og bedrer en rekke kroniske sykdommer, fra KOLS til diabetes type 2.
«Et av de største problemene med all forskning som skal bevise effekten av alternativ medisin, er at den måler effekten av behandlingen uten å sammenlikne resultatene med en såkalt «gullstandard», som for eksempel tradisjonell medisin», sier professor i psykologi Michael Irwin, ved University of California.
«Hvor er blindtestene?» spør professor Irwin. «Som lege er jeg nødt til å vite med sikkerhet om disse behandlingsformene virker like bra som tradisjonell behandling. De blir aldri en del av det offentlige helse-tilbudet med mindre vi kan bevise at de er like effektive som de medikamentene vi allerede benytter.»
Nettopp derfor bestemte dr. Irwin seg for å sammenlikne kognitiv adferdsterapi med tai chi, en behandlingsform som tidligere har hatt god effekt på søvnproblemer hos eldre mennesker. I en studie som ble publisert i bladet Sleep i 2014, kom det fram at av behandlingsmetodene kognitiv adferdsterapi, tai chi og søvnseminarer, var kognitiv adferdsterapi nesten dobbelt så effektiv som de to andre behandlingsmetodene. Men professor Irwin understreker at tai chi likevel kan være en verdifull behandlingsform.
Både denne og andre undersøkelser viser at tai chi virker betennelsesdempende. Nivået av C-reaktivt protein i blodet synker hos utøvere av tai chi. C-reaktivt protein produseres i leveren når vi blir skadet, eller når vi har en pågående betennelsesreaksjon i kroppen.
«Selv om tai chi ikke er spesielt effektivt mot søvnproblemer, har det vist seg å ha god effekt på betennelses-tilstander i kroppen», sier han. «Én eller flere slike pågående betennelser gir også økt forekomst av depresjon, utmattelse og en følelse av å ikke klare å henge med sosialt. Ved å dempe disse betennelsene føler pasientene seg ofte bedre på flere plan.» Dermed kan alle trofaste utøvere av tai chi puste lettet ut.
Innta en posisjon
Den østlige tradisjonen som er mest utbredt i vesten, er antakelig yoga. Ser vi på et hvilket som helst årstall, finner vi at sju prosent av den voksne befolkningen i Amerika praktiserer yoga.
Yogatradisjonen kommer opprinnelig fra India og kan følges helt tilbake til år 500 f.Kr. Øvelsene er en blanding av tøying og forskjellige posisjoner, pusteøvelser og meditasjon. Det finnes utallige former for yoga – fra trening med relativt høy intensitet (for eksempel Ashtanga) til mer meditative former (som Yin) eller yoga som i større grad er tilpasset vestlige yogier (som akroyoga).
Millioner av mennesker rapporterer om forskjellige fordeler som økt styrke og fleksibilitet, smertelindring og mer energi. Noen rapporterer også om at de opplever mindre angst og depresjon. Men hva sier forskerne?
Tusenvis av studier har konkludert med at yoga har klare fordeler. Det later til å ha god effekt på depresjon forårsaket av søvnproblemer, fordi øvelsene regulerer melatoninmengden i blodet. Enkelte studier trekker vidtrekkende konklusjoner, som en undersøkelse fra 2015, som påstår at «yoga i fengsel gir bedre fedre».
Psykolog dr. Catherine Bushnell ved National Center for Complementary and Integrative Health i Amerika har studert de målbare fysiske effektene av yoga ved å undersøke hjernen til aktive yogier. I 2014 publiserte hun en artikkel i tidsskriftet Cerebral Cortex, der hun og medforfatterne hennes skriver at yogier har mer grå substans i den delen av hjernen som kalles insulær cortex, som styrer hvor mye smerte vi tåler.
Senere gjorde de samme forskerne enda mer detaljerte studier av hjernen, og i 2015 publiserte de en detaljert artikkel i tidsskiftet Frontiers in Neuroscience, hvor de beskrev forskjellen mellom hjernen hos yogier og ikke-yogier. MR-bilder viste en tydelig forskjell i flere hjerne-regioner, og forskerne mener det er forklaringen på at den grå substansen forsvinner langsommere hos yogier. «Det later til at yoga forsinker hjernens aldringsprosess», sier dr. Bushnell. Er det likevel mulig at professor Caufield har rett? Artikkelen er både imponerende og detaljert, og forskerne beskriver rett og slett hva som skjer med hjernen hvis vi trener lett og passer på å stresse ned?
«Professor Caulfield har fullstendig rett – det er ikke noe spesielt med yoga. Det er rett og slett en treningsform som kombinerer forskjellige aktiviteter som er bra for deg», sier dr. Bushnell. Hemmelig-heten bak effekten ved å trene yoga kan være struktur og rutine, akkurat som sjakk og sudoku. Det er ingen hemmelighet at de to sistnevnte aktivitetene er god hjernetrim.
Kropp og sjel
Et interessant spørsmål som dukket opp i kjølvannet av Bushnells nevroradiologiske arbeid, er hvilken effekt som skyldes den meditative delen av treningen, og hvilken som skyldes den fysiske. Begge sekvensene ser ut til å ha signifikant effekt (se s. 106), men hvordan påvirkes hjernen når vi kombinerer dem? Det er vanskelig for forskerne å si hvilken effekt som skyldes hva, og foreløpig kan de derfor ikke gi oss noe klart svar.
Det som er sikkert, er at yoga kan være bra for deg. Betyr det at vi bør bli yogier alle sammen, slik statsministeren i India har uttalt en rekke ganger? Ikke nødvendigvis.
Dersom du har nedsatt bevegelighet, kan det være smertefullt, stressende og demoraliserende å forsøke å utføre de kompliserte øvelsene. For noen kan dessuten stress fungere som en katalysator.
Dr. Lisa Uebelacker, professor i psykiatri og menneskelig adferd ved Brown University, har gjennomført en studie av mennesker med diagnosen bipolar lidelse. Alle deltakerne hadde uttalte maniske og depressive perioder, men lot likevel ikke til å ha nytte av tradisjonell medisinering. Dr. Uebelacker ville finne ut om yoga kunne hjelpe denne pasientgruppen, og via nettet fulgte hun 70 yogier som møtte alle de diagnostiske kriteriene for å få diagnosen bipolar lidelse. Ifølge artikkelen hun publiserte i Journal of Psychiatric Practice i 2014, følte et flertall av deltakerne at yoga påvirket helsen deres positivt, både fysisk og psykisk. Enkelte rapporterte at yoga gjorde dem mer optimistiske og mindre bekymret. Noen av tilbakemeldingene lød: «Yoga minner meg på at det finnes lykkelige øyeblikk i livet.» «Yoga gjør meg mindre isolert.» «Yoga gir meg en pause fra mine egne tanker.»
Totalt rapporterte 44 prosent at yoga reduserte maniske symptomer, 19 prosent sa yoga av og til reduserte maniske symptomer, og 7 prosent sa at yoga ikke reduserte maniske symptomer.
Men selvfølgelig er det ikke så enkelt. Da deltakerne ble spurt om yoga hadde negativ effekt på symptomene deres, svarte 9 prosent ja. Tidligere artikler, blant annet en artikkel i Journal of Mental Health, Religion & Culture fra 2001, viste at selv beroligende medisin kan framprovosere mani og psykose.
Hot Yoga, som for eksempel Bikram, framprovoserte også maniske symptomer. Kanskje ikke så overraskende, når det er bevist at yoga utført i varme rom kan øke kroppens metabolisme av enkelte medikamenter som aripiprazol.
Konklusjonen er at yoga er bra for mange, men ikke for alle – noe som i og for seg gjelder alle typer trening. Mennesker er forskjellige, og det finnes ingen fasit. Mon tro om det er derfor århundrer med forskning har vist at mangfoldet er normen og unntaket bekrefter regelen?