Slik bygde denne gamle søramerikanske sivilisasjonen sine byer oppe blant skyene.
På mindre enn ett århundre klarte inkaene å bygge et imperium som strakte seg 3862 kilometer langs vestkysten av Sør-Amerika. Det var verdens største nasjon på den tiden. Dette klarte de uten hjulet, hesten eller et formelt skriftlig språk, de måtte til og med navigere gjennom ørken, jungel og kontinentets høyeste fjellkjede, Andesfjellene.
Imperiets hersker kjenner vi som Sapa Inca, og han ledet landet fra hovedstaden Cuzco i dagens Peru. Kong Pachacútec var den første lederen som ekspanderte utover sitt område, og sendte en hær for å erobre nye territorier. Inkakrigerne var fryktløse, disiplinerte og behersket forskjellige våpen, men det var inkaregjeringens organisering som gjorde deres erobringer til stor suksess.
Inkaene kalte sitt imperium for Tawantinsuyu (de fire områdene), som de delte opp i regionene nordøst, sørøst, nordvest og sørvest. Hver region hadde sin egen guvernør og en gruppe lokale administratorer som skulle overvåke bosettingen og rapportere tilbake til Sapa Inca. Når nye områder ble erobret, sendte de sine folk dit for å lære befolkningen inkaenes skikker, språk og livsstil. Dette førte til de typiske bosettingene vi kan se i dag.
Men i 1532 kollapset inkariket like raskt som det hadde oppstått. Spanske conquistadorer og deres leder, Francisco Pizarro, utnyttet opprør og epidemier av europeiske sykdommer som var svært utbredt i området på den tiden, og erobret landet.
Eksempler på inkaenes kultur lever fortsatt, og mange landsbyboere som lever i Andesfjellene, snakker fortsatt språket quechua og dyrker jorda som inkaene gjorde for 500 år siden. Noen inka-byer ble også forlatt da spanjolene kom og erobret landet. En av de best bevarte byene er Machu Picchu, som ligger 2430 meter over havet. Der er mange teorier om hvorfor denne byen ble bygd, og hva den ble brukt til. En av teoriene mange støtter seg til, er at dette var en kongelig eiendom for Sapa Inca. Denne antikke byen oppe i skyene står nå på UNESCOs verdensarvliste og gir turister et blikk inn i fortiden.
Manuelt arbeid
Nederst på rangstigen i Inkariket var stort sett bønder og deres familie. Siden det ikke eksisterte noen valuta, fikk hver familie utdelt jord og skulle betale tilbake sin skatt i form av mat og tekstiler. Selv kunne de bare beholde litt av maten de produserte, og resten ble gitt til staten eller som offergave til gudene. Alle voksne ble også pålagt å jobbe ett år for staten. Da måtte de være med på å bygge hus og veier eller være med i hæren. Inkaene fant også opp smarte måter å utvide jordbruksarealet i de bratte fjellsidene på. En løsning vår å bygge terrasser i skråningene, med vegger som holdt jorda på plass.
Terrasser bidro til å gjøre jordbruksarealet større, og forhindret at jorda ble skylt bort.
Inkaenes arkitektur
Inkaene bygde imponerende strukturer og enkle boliger. Inkaene var ypperlige steinhoggere og konstruerte rette og stabile bygninger som var en fryd for øyet. Rene linjer og trapesformede vinduer og dører var typisk for bosettingene som spredte seg vestover i Sør-Amerika. Storslåtte palasser og enkle boliger ble bygd på samme måte, og forskjellene besto kun i størrelse og kvalitet på byggestein. Noen få hadde det litt mer forseggjort med buede vegger og gullplater, men de fleste bygningene var veldig enkle. Boliger ble vanligvis bygd i en kancha, der flere enkle rom ble bygd rundt en gårdsplass som var omgitt av en beskyttende mur.
