Kan Jorda faktisk være den eneste bebodde planeten i dette muligens uendelige universet? Er vi virkelig så spesielle, eller yrer universet av liv? Kan det finnes avanserte sivilisasjoner som prøver å ta kontakt med oss akkurat nå? I juli 2015 annonserte den russiske entreprenøren Yuri Milner og den anerkjente britiske fysikeren Stephen Hawking et nytt, ambisiøst initiativ for å lete etter signaler fra avanserte uten-om-jordiske verdener. Breakthrough Listen er be-skrevet av Det nasjonale radio-astronomi-observatoriet som «den mest kraftige, om-fattende og intensive vitenskapelige jakten noensinne etter tegn til utenomjordisk liv i universet».
Initiativet har øremerket en milliard kroner over ti år for å lytte etter signaler fra en million av de nærmeste stjernene i Melkeveien, og fra de hundre galaksene som er nærmest oss. Ledet av et team av internasjonalt anerkjente eksperter som inkluderer Astronomer Royal og lord Martin Rees, vil prosjektet bruke noen av verdens største og mest kraftige teleskoper. Jakten er basert på en idé om at det blant de hundre milliarder stjernene i vårt nærmeste galaktiske nabolag, finnes tusenvis av planeter som likner på vår egen. Med de rette forholdene tror mange at liv kan ha utviklet seg på minst én av disse fjerntliggende klodene.
Dersom det finnes liv på andre planeter, kan dette livet være intelligent, og på lik linje med oss kan de være interessert i å utforske verdensrommet rundt seg og ta kontakt. Dette er ikke første gang at Search for Extraterrestrial Intelligence (SETI)-eksperimenter har blitt forsøkt. Dr. Frank Drake, forskeren bak Drake-likningen og en av de vitenskapelige lederne bak Breakthrough Listen-prosjektet, var én av de første som skannet himmelen etter utenomjordisk liv i 1960. Breakthrough-initiativet bygger på mer enn 50 år med er-faring-er, som gjør at teamet kan speide lenger og bredere enn noen gang før.
Så langt har vi ingen bevis på at liv noen gang har eksistert andre steder enn på Jorda, men hvis vi kan finne bare ett eksempel et annet sted, vil det forandre vårt syn på universet. Som Frank Drake sa på Break-through-lanseringen: «Akkurat nå kan det hende at beskjeder fra universet flyr rett gjennom dette rommet, gjennom oss alle. Dette får det fortsatt til å gå kaldt nedover ryggen min. Jakten på intelligent liv er et eventyr. Og Breakthrough Listen gir jakten et stort løft.»
Tegn til liv
Hva er det egentlig vi ser etter når vi leter etter romvesener?
Jakten på intelligent liv konsentrerer seg ikke bare om hva romvesener kan være laget av, men hvordan de kan kommunisere med oss. Fjerne planeter i andre stjernesystemer er for langt unna til at vi kan se dem tydelig, men vi kan fange opp signaler som er sendt ut i verdensrommet. Men hvordan vet vi hva vi skal lytte etter?
Vi bor i det samme universet, så vi deler den samme fundamentale fysikken og kjemien. Kommunikasjonen må nå oss over enorme avstander og reise gjennom universets støv og gass uten at signalet blir tapt eller svekket. Forskere tror at dette er mest sannsynlig hvis romvesenene bruker radiobølger eller kraftige optiske lasere.
Å skulle lytte etter hvert eneste signal på tvers av det elektromagnetiske spekteret vil være umulig. Så for å oppdage disse forsøkene på kommunikasjon må vi prøve å tenke som romvesener. Dette ble først forsøkt i 1959 av to forskere ved Cornell University: Giuseppe Cocconi og Philip Morrison foreslo å fokusere på én bestemt frekvens, «hydrogenlinjen» på 1420 MHz. Hydrogen er det minste og vanligste grunnstoffet i universet, og når dets energitilstand endres, danner det en karakteristisk spektrallinje som alltid har frekvensen 1420 MHz. Denne frekvensen befinner seg i mikrobølgeområdet og kan reise gjennom støv og gass som ellers hindrer synlig lys fra å gå gjennom. Når vi ser på universet i denne frekvensen, kan vi se gjennom mørke skyer som ellers blokkerer utsikten.
Cocconi og Morrison tenkte seg at sivilisasjoner mer avansert enn oss også vil bruke emisjons-linjer fra hydrogen for å kartlegge universet rundt seg. Hvis intelligente livsformer også innser at andre sivilisasjoner kan stille seg inn på denne spesielle frekvensen, kan de bruke den til å sende en beskjed. Frekvenser på begge sider av hydrogenlinjen blir også overvåket, i tilfelle romvesenene reserverer 1420 MHz til viten-skapelig bruk. Noen SETI-eksperimenter, inkludert Breakthrough Listen, overvåker også pulser av laserlys i tilfelle disse blir brukt i stedet for radiobølger.
Som SETI-instituttet påpeker, «optisk SETI krever at en utenomjordisk sivilisasjon sender signaler i retning av solsystemet vårt». Dette kan skje ved en tilfeldighet, men dersom romvesener signaliserer rett mot oss, kan det også bety at de allerede vet at vi er her.
Er vi alene i universet?
Toppforskere tror at Jorda bare er én av mange bebodde planeter.
Det finnes milliarder av stjerner i universet, og noen astronomer tror det er sannsynlig at hver og en av stjernene i Melkeveien har minst én planet. Direktøren av Space Telescope Science Institute i Baltimore, Matt Mountain, sier til NASA at: «Det vi ikke visste for fem år siden, er at kanskje 10 til 20 prosent av stjernene rundt oss har planeter på størrelsen med Jorda i den beboelige sonen.» Å befinne seg i den riktige sonen er én ting, men å huse liv er noe ganske annet. Å huse intelligent liv som har teknologi til å sende signaler ut i verdensrommet, er noe helt annet igjen.
På Jorda tok det rundt 2,5 milliarder år for menneskene å gå fra å være encellede organismer som bakterier, til å bli komplekse, flercellete organismer som marker og fisker, og det har bare skjedd én gang. Som professor Stephen Hawking påpekte i en forelesning med tittelen Livet i universet: «Dette er en brøkdel av den totale tiden som er tilgjengelig før Sola sprenges i filler.» Dersom vi antar at livet kan komme seg gjennom denne flaskehalsen, må minst én art bli intelligent nok til å ville kommunisere med universet. Hvis dette er mulig, hvor er alle sammen? Dette spørsmålet, kjent som Fermis paradoks, ble stilt av Enrico Fermi i 1950. Han mente at teknologisk avanserte sivilisasjoner kan kolonisere hele galakser i løpet av bare ti millioner år, en brøkdel av alderen til Melkeveien, så vi burde virkelig se tegn til dem nå.
Det kan hende at det ikke finnes noen andre intelligente livsformer i galaksen vår, men det finnes dusinvis av andre forklaringer. Én av de mest diskuterte er ideen om at intelligent liv kanskje ikke overlever lenge nok til å kunne ta kontakt; det kan skyldes asteroidenedslag, supernovaeksplosjoner, naturkatastrofer og krigføring som utsletter intelligent liv før det har sjansen til å utforske. Til syvnde og sist er levetiden til en sivilisasjon begrenset av levetiden til moderstjernen, med mindre livsformen finner en måte å forlate den på.
