Egypts mest berømte farao var en manipulativ og modig kvinne, som var forberedt på å drepe for retten til å regjere. Av Lottie Goldfinch.
Kleopatra VII: Det gamle Egypts mest berømte datter og den siste aktive farao. En kvinne som er udødeliggjort på filmlerretet, på malerier og i bøker. En myteomspunnet heltinne som William Shakespeare viet en av sine største tragedier. Historien hennes er blitt gjenfortalt gjennom to tusen år – en historie spekket med romantikk og kjærlighet, rikdom og svik. Men under fasaden av gull og glamour hviler en mørkere fortelling om ekstrem søskenrivalisering og en tørst etter makt, som skulle komme til å endre historien for alltid.
Fra prinsesse til dronning
Kleopatra ble født i 69 f.Kr., som det tredje av muligens seks barn etter Ptolemaios XII. Ptolemaios-dynastiet, en makedonsk-gresk kongefamilie som hadde røtter tilbake til Aleksander den store, hadde regjert i Egypt siden 305 f.Kr. Tradisjon tro tok de mannlige regentene navnet Ptolemaios, mens dronningene fikk navnet Kleopatra, Arsinoe eller Berenice.
For Kleopatra var livet som kongelig datter et liv i luksus. Den egyptiske hovedstaden Alexandria, som var Ptolemaios-dynastiets maktsete, var et blomstrende kultursentrum som tiltrakk seg lærde, kunstnere og filosofer fra hele verden. Her sto fyrtårnet på Faros – det 137 meter høye tårnet som regnes som ett av antikkens underverk.
Kleopatra fikk sin første smak av makt da hun var 14 år og begynte å regjere sammen med faren. Han hadde gjenerobret tronen etter tre år i eksil, riktignok med begrenset makt. Ptolemaios XIIs tilbakekomst til tronen hadde kostet Kleopatras eldre søster, Berenice, livet. Hun hadde regjert i farens fravær. Også den eldre søsteren, Kleopatra VI Tryfaena, var død på dette tidpunktet. Da faren deres døde i mars 51 f.Kr., arvet den 18 år gamle Kleopatra tronen sammen med den 10 år gamle lillebroren Ptolemaios XIII. I tråd med faraotradisjonen, som hadde som mål å holde de kongelige blodslinjene så rene som mulig, giftet Kleopatra seg med sin yngre bror. Det ble imidlertid tydelig at hun ikke hadde planer om å dele makten med ham. Ptolemaios XIIIs navn ble fjernet fra offisielle dokumenter, og myntene ble prydet av Kleopatras ansikt alene.
Hva skulle imidlertid den unge dronningen, som allerede hadde sett to av søstrene sine bli drept for maktens skyld, gjøre for å sikre sin posisjon? Svaret kom fra Roma, supermakten som på kort tid hadde spredt seg gjennom Midtøsten og for første gang fått fotfeste i Egypt.
Romerne utgjorde ingen trussel mot Egypt. Ptolemaios XII hadde vært avhengig av Romas støtte og hadde betalt i dyre dommer for beskyttelse. På grunn av dette var Egypt i store økonomiske vansker. I tillegg bidro dårlige investeringer, hungersnød og avlinger som ble ødelagt av en flomstor Nilen til at Kleopatras første tre år som dronning var tøffe. Hun visste at hun trengte hjelp fra en sterkere makt for å beholde tronen og så derfor mot Roma. Men broren som hun var gift med, var uenig, og forholdet brøt sammen over kranglingen om Egypts fremtid.
Kjærlighet, begjær og svik
I 48 f. Kr. ble Kleopatras søken etter makt midlertidig satt på vent. Da utviste Ptolemaios XIII, med hjelp fra sine rådgivere, sin eldre søster fra Alexandria og utnevnte seg selv til enehersker. Kleopatra sto maktesløs og alene tilbake. Hennes eneste håp var den romerske keiseren Julius Cæsar, som hadde reist til Alexandria for å løse familiefeiden. Nå måtte hun overtale ham til å hjelpe henne tilbake på tronen, koste hva det koste ville. For å klare det måtte hun komme seg usett tilbake til byen før Cæsar kom til enighet med Ptolemaios.
Med mål om å forføre den romerske diktatoren gikk Kleopatra “om bord i en liten jolle og ankom palasset etter mørkets frembrudd … Hun la seg inni et dynetrekk som tjeneren hennes, Apollodorus, knøt igjen med en snor før han bar henne inn til Cæsar”.
Planen fungerte. Kleopatra, som kom seg ubemerket ut av dynetrekket, tilbragte natten med den 30 år eldre diktatoren og overtalte ham til å tale hennes sak. Det var et utspekulert svik mot Ptolemaios, som ble rasende da han oppdaget hva hun hadde gjort. Enkelte kilder hevder at han rev av seg diademet og kastet det i gulvet i sinne mens han skrek at søsteren var en landssviker og en forræder.
Mer enn 20 000 soldater på Ptolemaios’ side, ledet av den egyptiske generalen Achillas, tok til våpen og beleiret palasset der Cæsar oppholdt seg. De romerske styrkene ble sendt bud etter, men de var for langt unna til å kunne bidra. Cæsar tok derfor Ptolemaios og faraoens yngre søster, Arsinoe, som gissel, før han beordret troppene sine til å sette fyr på havnen for å røyke ut Ptolemaios’ soldater. Taktikken var vellykket. Mens flammene herjet i byen, klarte Cæsar å lede en liten tropp med livvakter til fyrtårnet på Faros, som sto på en øy i utkanten av havnen. I kaoset som oppsto flyktet Arsinoe fra palasset og sluttet seg til opprørerne, som proklamerte henne som dronningen av Egypt. I mellomtiden slapp Cæsar Ptolemaios fri fra palasset, i håp om at de to maktkåte søsknene skulle vende seg mot hverandre. Men i stedet for å trekke seg tilbake, tok den unge kongen opp kampen og slo seg sammen med Arsinoe.
Kleopatras håp om å bli enehersker i Egypt falt i grus da hun så søsknenes soldater storme fyret i et angrep som kom så overraskende på Cæsar at han måtte hoppe i sjøen og svømme for livet. Uten sin beskytter var Kleopatra sjanseløs i å gjenerobre tronen. Da dronning Arsinoe triumferende veivet med Cæsars lilla kappe, som han hadde kastet i flukten fra soldatene, var et nytt kapittel i ferd med å skrives inn i Egypts historie.
Hjelpen kom imidlertid i form av tropper fra Syria, som beseiret Ptolemaios. Den unge faraoen druknet angivelig da han forsøkte å flykte over Nilen, tynget ned av sin gylne rustning. Kleopatra hadde vunnet.
Relasjon med romerne
Eller hadde hun det? Hun hadde den mektige romerske keiseren som elsker, og en av brødrene var forsvunnet for godt. Søsteren, Arsinoe, var fanget og fraktet til Roma i lenker for å vises frem som et trofé i Cæsars seiersmarsj. I lys av disse omstendighetene virket Kleopatras posisjon tryggere enn noensinne. Men til tross for at den egyptiske dronningen var gravid med hans barn, hadde Cæsar utnevnt henne som herskerinne sammen med hennes yngre bror og forlovede, den 12 år gamle Ptolemaios XIV. Hva Kleopatra selv syntes om ordningen vet man ikke, men man kan jo tenke seg at hun ikke var overivrig etter å dele tronen med nok en lillebror.
Kleopatras sønn, Ptolemaios Cæsar (kjent som Cæsarion), ble født i juni 47 f.Kr. Han ble aldri offisielt anerkjent av Julius Cæsar. I stedet ble keiserens grandnevø Octavius (senere keiser Augustus) utnevnt til hans etterfølger. Likevel sluttet mor og barn seg til Cæsar i Roma, der de bodde frem til Cæsar ble drept i mars 44 f.Kr.
Cæsars død var en milepæl for Kleopatra. Med diktatoren ute av verden kunne hun gjenoppta jakten på enevelde i Egypt. Få måneder etter Cæsars bortgang døde også Kleopatras ektemann og bror, sannsynligvis forgiftet etter hennes ordre. Nå sto den egyptiske dronningen endelig fri til å regjere sammen med sin tre år gamle sønn, som hun hadde planer om å fremme som Cæsars etterfølger. Ingen lot til å kunne stoppe henne. Ingen andre enn hennes gjenlevende søster, den ambisiøse Arsinoe, som var blitt landsforvist til Artemistempelet i Efesos, i dagens Tyrkia.
Et dynasti i krise
Tilbake i Roma, under Cæsars vake, var det strid om hvem som skulle ta over som Cæsars etterfølger – Octavius eller den romerske generalen Marcus Antonius. I 41 f.Kr. ble riket splittet. Antonius regjerte i de østlige regionene, mens Octavius hersket i vest. På leting etter penger for å kunne underlegge seg fiender i det partiske riket (dagens Irak) rettet Antonius raskt blikket mot Egypt. Han inviterte Kleopatra til et møte i Tarsus, som ligger i dagens Tyrkia.
Til tross for at hun først takket nei, seilte Kleopatra etter hvert til Tarsus. Hun ankom med stil, kledd som en kjærlighetens gudinne. “Selv lå hun hele dagen under en sengehimmel av gullfarget stoff”, skrev historikeren og biografen Plutark. “Det var noe forheksende ved hennes tiltrekkende vesen, den sjarmerende måten hun konverserte på og hennes karakter, som gjorde at man sugde til seg alt hun sa og gjorde.”
Kleopatra brukte all sin sjarm for å forføre Antonius, på samme måte som hun hadde forført Cæsar. Han var mannen som kontrollerte Efesos og satt derfor med nøkkelen til å få Arsinoe fjernet en gang for alle. Hun var den siste trusselen mot Kleopatras eneveldige rike. Antonius og Kleopatra ble raskt elskere, og i 37 f.Kr. giftet de seg. De fikk etter hvert tre barn sammen. Antonius gjorde alt for å tilfredsstille sin egyptiske dronning og sørget dermed for å bli kvitt Arsinoe. I 41 f.Kr. ble Kleopatras siste gjenlevende søsken dratt ut av tilfluktsstedet sitt og drept på trappene til Artemistempelet.
Kleopatras etterlengtede triumf over de rivaliserende familiemedlemmene skulle imidlertid ikke vare lenge. Mindre enn ti år etter Arsinoes død erklærte Roma krig mot Egypt, og Kleopatra ble tvunget til å overgi seg for Octavius. Ni dager senere tok hun sitt eget liv. Ptolemaios-æraen var over.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største ledere.
