Mange mennesker lider av tung depresjon. ZOE CORMIER ser nærmere på hvordan forskere prøver å skru den nevrokjemiske bryteren fra tungsinn til lykke.
Rundt 350 millioner mennesker verden over er rammet av depresjon. Denne vanlige psykiske lidelsen er den største årsaken til uførhet i den vestlige verden, ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO. Hva er det egentlig som skaper så mye ugreie i hjernen vår? Teorien om at depresjon er forbundet med en ubalanse i nivået av nevrotransmitteren serotonin, er utdatert. Media har i tillegg overforenklet hvordan antidepressiver virker, ved å påstå at de rett og slett øker serotonin-nivåene. Selv om det er sant at selektiv serotoninreopptakshemmende (SSRI) medisiner, som fluoksetin, jobber via hjernens serotonin-innganger, er dette bare deler av historien. Konvensjonelle antidepressiver som reagerer på nettverkene av serotonin, er effektive for mindre enn halvparten av de deprimerte pasientene.
«Det er ingen som tror på hypoteser om enkeltstående nevrotransmittere lenger», sier Phil Cowen, professor i psykofarmakologi ved Oxford University. «Det er ikke mulig å forklare depresjon som en defekt i en enkeltstående nevrotransmitter. De er kanskje involvert, men bare som mindre brikker i et komplekst system.»
I en studie fra 2016, publisert i Psychopharmacology, brukte professor Cowen magnetisk resonansspektroskopi for å måle nivåene av GABA, glutamin og glutation, i hjernen. Selv om deprimerte pasienter hadde lavere nivåer av glutation i hjernebarken, var dette bare en liten del av det store bildet.
