Grenserytter i det ville vesten

Historien om «Pony Bob» forteller om den fryktløse Pony Express-rytteren som galopperte tvers over Amerika, over farlige ørkener og i møter med væpnede indianerkrigere, alt for å få posten fram i tide.

Dette er historiens mest kjente leveringstjeneste. Pony Express, eller Ponniekspressen, var bare i drift i 18 måneder, men de eventyrlige eskapadene til disse rytterne har inspirert til utallige fortellinger fra det ville vesten. Historiene om dem levde videre lenge etter at støvet fra de galopperende hovene hadde lagt seg.

I 1860 og 1861 fraktet Ponniekspressen post på tvers av det amerikanske kontinentet, fra Atlanterhavskysten til Stillehavet, ved hjelp av innovative metoder og en gruppe dyktige og fryktløse ryttere. Den mest kjente av dem alle var William Cody, selv om han riktignok ble berømt på et senere tidspunkt, som showmannen Buffalo Bill.

Den virkelig helten i historien er snarere Robert «Pony Bob» Haslam. Han sto for noen av historiens tøffeste ritt med Ponniekspressen da han med sin galopperende hest la bak seg eventyrlige distanser over brutalt terreng, med pilsår rundt om på kroppen og en hale av sinte Paiute-krigere bak seg – og med en last som skulle vise seg å bli et symbol på denne perioden i det ville vesten.

En hær av hestekrefter

Hjertebarnet til tre forretningsmenn – William Russell, Alexander Majors og William Waddell – ble lansert 3. april 1860. Central Overland California and Pikes Peak Express (alias «Pony Express») lovet å kunne levere post mellom Sacramento i California og St. Joseph i Missouri innen bare ti dager. Den korteste ruten var på 3000 kilometer over prærieområdet Great Plains og fjellpassene i Rocky Mountains og Sierra Nevada.

157 stasjoner ble bygget på strekningen, de fleste med 15–20 kilometers mellomrom, som ble regnet for å være den lengste distansen en hest kunne løpe i fullt tempo. Ekvipasjene galopperte fra den ene stasjonen til den neste, hvor de byttet firbeint kompanjong og satte av gårde igjen. Hver rytter kunne tilbakelegge en distanse på mellom 120 og 160 kilometer, natt og dag, uansett vær og vind.

Ponniekspressens skjebne var kortvarig, men svært fargerik. Ordningen var dyr i rift, og timingen var heller dårlig. Men selv om eierne ikke tjente en krone på forretningsideen, ble Ponniekspressen et legendarisk symbol på det ville vesten, som var preget av verdier som heltemot, ridekunst, utholdenhet, hardt arbeid og eventyrlyst.

Ifølge legenden lød rekrutteringsannonsen i en California-avis som følger: «Ønsket: Unge, slanke, senete karer under 18. Må være rideeksperter, villige til å risikere livet daglig. Foreldreløse foretrekkes.»

Om dette virkelig sto på trykk, har vært hyppig debattert, men det var sant at det innebar stor risiko å være rytter for Ponniekspressen. Bedriften startet opp i en periode hvor det var stor spenning mellom bosettere og den lokale Paiuteindianerstammen. Rytterne, stort sett unge gutter, var i konstant fare for å bli angrepet i tjenesten.

Du kan lese mer i bokasinet Historiens største eventyr.