Alt du trenger å vite for å begynne å spille ett av verdens eldste strategiske brettspill.
Sjakk er et spill som har fascinert folk i mange hundre år. Det finnes i 3D, i kjempeversjoner og en musikal (Chess) er til og med blitt skrevet om det. Innen litteraturen rager Stefan Zweigs Sjakknovelle høyt, og av mange filmer om sjakk kan vi nevne Ingmar Bergmans Det syvende innseglet.
Sjakk inneholder ingen tilfeldigheter som terningkast eller kortfordeling. Noe som har gjort sjakk til et så populært brettspill, er at det omfatter mye taktikk og strategi, og at det byr på nærmest uendelig mange varianter. Det er et spill som krever konsentrasjon, fantasi, kreativ innovasjon og utholdenhet.
I denne boka vil vi lære deg alt du trenger å vite for å spille dette historiske spillet. Du vil finne det meste om spillets historie og opprinnelse, hvordan det ble en viktig «slagmark» midt under den kalde krigen, hva du trenger å skaffe deg for fullt ut å kunne nyte spillet og, aller viktigst, mange av de knepene, trekksekvensene, åpnings- og sluttrekkene som kanskje kan gjøre deg til en av de beste blant de mange som drømmer om å bli stormestre.
Sjakk er en aktivitet som spenner over alle sosiale klasser, etniske grupper, aldre og begge kjønn. I denne boka inviterer vi deg til å bli en del av denne rike og verdensomspennende kulturen.
Målet med spillet
Målet med sjakk er å fange motspillerens konge. Når spillet begynner, har hver av dere 16 brikker – åtte bønder, to tårn, to løpere, to springere, én dronning og én konge. De ulike brikkene beveger seg på ulike måter, slik at det kan oppstå nærmest uendelig mange forskjellige situasjoner. Når en av brikkene dine vil til et felt der det allerede står en av motspillerens brikker, setter du den bare der og tar bort motspillerens. Denne er da «slått» og kommer ikke tilbake til brettet.
Dere prøver begge å manøvrere brikkene deres slik at dere får fanget motspillerens konge i en felle han ikke kan komme ut av – slik at uansett hva motspilleren gjør, blir kongen fanget i neste trekk. Når du har oppnådd det og motspilleren ikke har noen måte å redde kongen sin på, kan du si: «Sjakk matt!». Ofte trenger du ikke si det – motspilleren ser det også og bare gir opp – gjerne med et håndtrykk.
Noe av det mest krevende i sjakk er at mens du tenker på å lure motstanderen i en felle, tenker kanskje han eller hun på det samme overfor deg! Det er lett å bli så oppslukt av egne planer at du glemmer at motstanderen også kan tenke. En god spiller kan se hva du holder på med, og kan flytte brikkene sine slik at de står klare til kanskje å slå en av dine viktigste brikker, så snart du har gjort det du tenkte var lurt.
Planlegging er svært viktig i sjakk. Toppspillere kan tenke flere trekk framover og sette brikkene sine på steder som kanskje virker nokså tilfeldige, mens det egentlig handler om å forberede et angrep så snart alle brikkene er på riktig felt. Det likner litt på et puslespill. Hele greia kan virke ganske merkelig og usammenhengende, helt til en viktig brikke dukker opp, og bildet plutselig blir skremmende klart. Sjakkspillere er vanligvis heller ikke redde for å ofre én eller flere brikker hvis det styrker stillingen deres. Det er helt i orden å sette en bonde – den minst «verdifulle» brikken – slik at du kan slå den, dersom det fører til at du selv mister en løper, springer, dronning – eller et tårn. Alle disse regnes for mer verdt enn bonden, og du har tapt «kvalitet».
Sjakk er ganske enkelt å lære når det gjelder hvordan brikkene flytter seg. Noe som tar mer tid og krever mye øving, er det å spille virkelig godt. Jo da, det handler om å fange kongen, men for å komme dit må du stille opp med både dyktighet, fantasi og evnen til å utmanøvrere motspilleren.
Sjakkhistorie
Sjakk, i sin opprinnelige form, oppsto for omtrent 1500 år siden i det indiske hinduimperiet Gupta. Folket der var kjent for sin sans for kunst og fantasi. Omkring 600 etter Kristus kom spillet til Persia (vår tids Iran), der de kalte det «tsjatran», av sanskrit «tsjaturanga» for «fire deltakere». Det ble spilt på et brett med 8 x 8 felter, med ti brikker som utgjorde fire ulike klasser: fem soldater, tre kavaleribrikker, én stridsvogn og én elefant.
Dette spillet bredte seg gjennom Asia og Midtøsten, mens reglene ble tilpasset lokale forhold og tradisjoner. I Persia ble det brukt til å utdanne de kongelige i strategisk krigskunst.
Da det persiske riket måtte vike for det muslimske, ottomanske imperiet, sto sjakken i fare for å bli forbudt som følge Koranens forbud mot spill, men i stedet ble det mer og mer populært. På arabisk fikk spillet navnet «shatranj».
Deretter bredte spillet seg til Kina omkring år 800 og ble høyt elsket fordi det handlet så mye om strategi. Så vandret sjakken tilbake mot vest. På 700-tallet nådde det Spania, det kom til Russland på 800-tallet og til England i 1012 – det var vikingene som brakte det med seg dit.
Så, omkring 1100, begynte spillebrettet å likne det vi kjenner i dag, med hvite og svarte felter i «sjakkbrettmønster». Engelskmennene begynte å flikke på reglene for å få mer fart i spillet. Dronningen og løperen fikk mye større bevegelsesfrihet, slik at dronningen gikk fra å være den svakeste til å bli den klart sterkeste brikken.
Tsar Nikolaj 2. av Russland skal ha funnet på ordet «stormester», en betegnelse på spillere som har mestret spillet slik at de kan konkurrere på høyeste nivå. I dag er det færre enn 1500 stormestre i verden. Russland leder med 226; Ukraina og USA deler andreplassen med 84 hver. Norge har 10, og verdensmesteren er norsk og heter Magnus Carlsen.
På 1970-tallet fikk sjakken politiske overtoner under den kalde krigen mellom NATO (USA) og Sovjetunionen. Amerikaneren Bobby Fischer utfordret den sovjetiske verdensmesteren Boris Spasskij, og sovjeterne regnet alt annet enn en sovjetisk verdensmester for bortimot utenkelig, etter å ha innehatt tittelen i et kvart århundre. Uansett hvem som vant, ville det være en maktdemonstrasjon for vedkommende land. Det hele foregikk på Island, og Fischer vant med 12,5 mot 8,5. Da alt var over, reiste Spasskij seg og ga Fischer hånden med noen rosende ord!
Kom i gang
Hva må du egentlig vite før du kan glede deg over sjakkspillet? For det første er brettet det viktigste du må skaffe deg. Som forklart på forrige side er det mange muligheter her, og du kan godt lage deg ditt eget brett med felter på 3,5 x 3,5 centimeter. Bestem deg først for hvor mye du vil legge i dette med sjakk, før du legger ut mange penger på brett og brikker. Du kommer langt med et ferdig sett til 2–300 kroner. Slike sett er å få med både tre- og glassbrikker, og det finnes også magnetiske brett der brikkene ikke så lett flytter seg av seg selv. Små reisesjakksett er også å få kjøpt. Har du allerede et brett, kan du kjøpe bare brikkene. De brikkene som det er viktigst å få med litt fin utførelse, er springerne og kongen. En springer (hest) er ofte den brikken som kan brukes til overraskende trekk, og kongen bør være høy og virke verdig. Men alt avhenger her av smak og pris. Skaff deg et solid sett som varer i noen år, så kan du alltids kjøpe noe finere senere. Standardbrikkene du ser på bildet over, er helt fine.
Etter hvert må du også utvikle en måte å spille på som er din egen. I begynnelsen tenker du kanskje at hvert sjakkparti utvikler seg nærmest på slump, men prøv å bli en spiller med din egen personlighet. Du kan være forsiktig og ikke engang like å ofre en bonde i din jakt etter seier, eller du kan være en dristig og fargerik spiller som gjerne gir slipp på noen av brikkene dine hvis det gir deg en fordel i spillet. En del av din spillestrategi vil være åpningsgambiten din. Dette handler i bunn og grunn om de første trekkene dine. Det er lurt å ha noen slike i «verktøykassa», noe som kan gi deg en tidlig fordel, og det er også greit å følge motspillerens åpningstrekk nøye, slik at du kan avskjære dennes planer så tidlig som mulig. Dette er likevel noe som kommer etter som du blir flinkere til å spille. En annen viktig ting er spilleuret, som måler hvert av trekkenes deres hvis partiet har tidsbegrensning. Bruker du for mye tid på å tenke, kommer du lett i tidsnød.
Elektroniske brett
Etter som teknologien går framover, har dataspesialister greid å lage datamaskiner som kan spille sjakk. I 1997 foregikk det en berømt sjakkamp der IBM-datamaskinen Deep Blue slo den daværende verdensmesteren, Garri Kasparov, i en turnering på seks partier.
Med elektronisk sjakkbrett kan du trene deg i å spille mot andre som også er «blitt elektroniske». Datamaskiner kan analysere hundrevis av trekk i sekundet og på statistisk grunnlag finne beste trekk. På den måten kan du lære hvordan det er å spille mot en maskin som «tenker» rent logisk, og så finne strategier der du viser fantasi, noe maskinen ikke er like god på, i stedet for å trene mot en menneskelig motspiller.
Det finnes muligheter for å bruke en rekke typer utstyr og sjakkprogrammer. Noen av dem lar deg til og med spille sjakk på Internett, mens du likevel har et vanlig brett med brikker foran deg. Tilkoblinger skjer vanligvis med USB-kontakt, men noen av programmene virker også trådløst via Bluetooth.
Å spille mot andre
Sjakk regnes vanligvis for et raffinert spill, men det betyr ikke at alle spillerne er like veloppdragne. Likevel skrev Benjamin Franklin i 1799 et essay, The Morals of Chess (Sjakkens moral), der han knesatte prinsippet om at vinneren aldri «skal …bruke noe som helst triumferende eller fornærmende uttrykk og heller ikke vise for mye glede; men gjøre alt som er mulig for å trøste motspilleren». Denne måten å opptre på regnes også i dag for å være den riktige. Du og motspilleren sitter på hver deres side av brettet, hver med sine egne brikker nærmest. Mens motspilleren tenker ut eller utfører sitt trekk, er det vanlig akseptert at du selv holder deg rolig og taus, slik at du ikke forstyrrer ham eller henne. Sjakk er et svært stillferdig spill der spillere som forstyrrer andre, ikke er velsette. Dette henger delvis sammen med god sportsånd, men også med at konkurransepartier blir tidskontrollert. Det anbefales at du tenker ut dine egne trekk for å legge press på motspilleren, heller enn å prøve å forstyrre ham eller henne.
I sjakk er det vanlig å bli enige om et uavgjort resultat når det viser seg at det er små sjanser for at noen kan vinne, for eksempel når begge sider har mistet svært mange brikker, eller begge har bygd opp et solid forsvar. En remis (utt. remi’ ), altså et uavgjort resultat, kan bli tilbudt, men blir det ikke akseptert, fortsetter spillet til det igjen blir tilbudt remis av den ene eller den andre. Du er ikke forpliktet til å takke ja til et remistilbud, men virker situasjonen fastlåst, kan det være like bra å heller gå videre til neste parti.
Det er vanlig at en av spillerne gir opp et parti hvis han eller hun ikke ser store muligheter til å komme ut av det med seier og det meste ser umulig ut. Heller ikke dette må ses som noen fornærmelse eller grunn til å hovere. Det handler bare om å komme ut av en situasjon der en av spillerne ikke ser mulighet til å avslutte på en god måte. Da er det bedre å gå videre til neste parti. Tilbud om remis eller oppgivelse av et parti skal ikke ses som noen surmuling over å tape eller ikke å kunne vinne et parti. Se helt saklig på det: Dette er en del av æreskoden i sjakk.
