Du har kanskje en formening om hva som var det største underet, men få var sikrere enn Antipatros fra Sidon. Hans hyllest til Artemistempelet lød: «Jeg har sett murene og hagene i Babylon, hvor en vei for hestetrukne stridsvogner er lagt oppå, jeg har sett statuen av Zevs ved Alfeios og solens koloss, det enorme arbeidet med de høye pyramidene og den umåtelige graven til Mausolos, men da jeg så tempelet til Artemis som steg opp til skyene, mistet alle de andre underverkene sin glans, og jeg sa: ‘Se! Bortsett fra Olympus har solen aldri sett noe så storartet!’»
Når det er sagt, hadde tempelet en vanskelig, voldelig eksistens, i den grad at det faktisk var flere templer bygget etter hverandre i Efesos i dagens Tyrkia. Underet ble gjentatte ganger ødelagt av en oversvømmelse på 600-tallet, i 356 f.Kr av en brannstifter ved navn Herostratos, som ville bli berømt koste hva det koste ville, og et plyndringstokt av de østgermanske goterne i det tredje århundret. Det ble til slutt ødelagt i 401 e.Kr. I dag er det svært lite igjen av tempelet, bare en enkelt søyle, men det finnes fragmenter som kan ses i British Museum.
På sitt mest imponerende – den versjonen som inspirerte Antipatros’ beretning – var det hvite marmortempelet 110 x 55 m, og hele langsiden var utsmykket med utskjæringer, statuer og 127 søyler. Inne sto en statue av gudinnen Artemis, som trakk mange tilbedere til Efesos for å ofre ved hennes føtter.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største mysterier.
