Samtidig som verdens interesse for Afrikas horn har ført til færre kapringer, er det gode tider for pirater nær Sør-Kina-havet.
Kommandobroen til Shinyo Ocean er full av oppslag med advarsler i store bokstaver: «EKSTREM FARE FOR PIRATER – FASTE VAKTTIDER – INGEN ADGANG – ALL STANS FORBUDT.»
Jeg befinner meg om bord på Shinyo Ocean, et europeisk-eid skip som seiler under flagget til Hongkong. Spiket frakter 180 000 tonn olje fra Fujairah i De forente arabiske emirater til Taiwan. Shinyo Ocean er et såkalt VLCC, et enormt tankskip som frakter råolje.
Det er 335 meter langt, 60 meter bredt og 22 meter høyt der det stiger opp av havet, innleid av Taiwans oljesultne plastindustri for å seile denne ruten flere ganger i året. Bare skipet alene er verdt 130 millioner amerikanske dollar, mens verdien til oljen om bord beregnes til 120 millioner dollar ut fra dagens markedspris.
Vi nærmer oss Malakkastredet, et smalt havområde på 805 kilometer som strekker seg mellom Malayahalvøya og den indonesiske øya Sumatra. Drøyt 40 % av all handel på havene passerer gjennom stredet hvert år. Det er også i dette området størsteparten av Asias aktive pirater opererer. Etter middagen gir kapteinen ordre om lockdown, og jeg går til sikkerhetsrommet akter i skipet.
Et flytende mål
Nå om dagen er Malakkastredet et livsfarlig sted. Sist jeg seilte gjennom disse havområdene, var i 2009, om bord på et kinesisk konteinerskip fullastet med billige laptoper på vei fra Shanghai til Mumbai. Den gang var verdens øyne rettet mot Afrikas horn. Der kapret voldelige somaliske pirater, bevæpnet med rakettdrevne granater, skip med skruppelløse krav om løsepenger.
Mye har forandret seg siden den gang. Det ble dannet en multinasjonal marinestyrke for å beskytte lasteskipene i de afrikanske havområdene. Siden har trusselen blitt betraktelig redusert. I tillegg hadde ingen pirater den gang bordet og tatt et enormt skip som VLCC til fange. Slik er det ikke lenger, og nå er til og med disse monstrøse fartøyene sårbare. I løpet av de siste to årene har pirater atter en gang strømmet til Malakkastredet, og Shinyo Ocean føler seg sårbar.
I kveld står to menn fra mannskapet på post utenfor. De klarer seg med litt mat og flasker med te og har vanlige kikkerter for hånden. Begge er fra India, som sammen med Filippinene og Indonesia har bemannet verdens handelsskip i mange årtier.
De er småvokste menn og virker enda mindre mot det enorme skipsdekket, på størrelsen med tre fotballbaner, som strekker seg ut mot stavnen. De har verken nattsyn, utstyr eller våpen. Det har blitt utviklet nye systemer med både sammenleggbare elektriske gjerder, som utløser støt på 9000 volt når man kommer i kontakt med dem (en smertefull, men ikke dødelig pris å betale), og akustiske langdistanse-sjokkere. Men ingen av disse kan benyttes på oljetankere eller andre skip med brannfarlige materialer i lasten.
Det finnes bare ett godt alternativ – brannslangene. Enkelt, men effektivt.
