Det ble spionert på begge sider under den amerikanske borgerkrigen. Denne spionasjen kan ha vært avgjørende for unionsforkjempernes seier i nordstatene, forklarer HUW DYLAN.
I november 1860 ble Abraham Lincoln valgt til den 16. presidenten i USA. Han var 51 år, og skjebnen ville at han skulle lede landet gjennom den mest turbulente og voldelige krisen i landets historie, borgerkrigen. Da han ble drept av konføderasjonens spion John Wilkes Booth i et attentat i april 1865, hadde han så godt som vunnet krigen og effektuert slaveriforbudet. Presidentskapet hans var allerede historisk – Booths handling gjorde det legendarisk. Det skjedde altfor lett. Presidenten var forsiktig med å ha synlige sikkerhetstiltak rundt seg, og livvakten hans befant seg på et vertshus i nærheten. Ironisk nok var det et feilslått attentatforsøk som var grunnen til at han var så forsiktig.
Valget av Lincoln nesten fem år tidligere framskyndet Sør-Carolinas løsrivelse fra unionen, etterfulgt av en rekke andre sørstater. Borgerkrig var uunngåelig. Kanskje like uunngåelig var det at landet var i ferd med å gå i oppløsning. Planer og konspirasjoner florerte, noe som fikk føderale militæroffiserer i Washington til å spionere på kongressmenn som sympatiserte med utbrytere, soldater med tvilsom lojalitet og nordstatsfolk som var imot krigen (såkalte «copperheads»). Detektiven Allan Pinkerton oppdaget planer for å myrde Lincoln på hans reise til Washington hvor han skulle innsettes.
Drapet skulle angivelig utføres under togbytte i Baltimore. Han påsto at en av hans spioner hadde observert et møte der åtte mulige drapsmenn trakk lodd om rollen. Men seansen var iscenesatt. Alle forlot stedet i troen på at de selv var skarpskytteren. Pinkerton brifet Lincoln om oppdagelsen på et hotellrom i Philadelphia den 21. februar 1861. Presidenten var først skeptisk, men endret til slutt planene. Han byttet tog i all hemmelighet og godtok beskyttelse av bevæpnede detektiver. Han kom seg trygt til Washington – det eneste skadelidende var nattesøvnen og en såret stolthet, som valgt president å måtte snike seg inn i sin egen by («som en tyv i natten», bemerket han senere).
Varsomheten til tross, pressen grep muligheten til å håne den uvanlige ankomsten: Noen påsto at han ankom byen forkledd som en gammel dame. Historiene hang ved ham gjennom hele presidentskapet, noe som gjorde at han nødig ville gi dem vann på mølla ved å godta sterkere beskyttelse. Livet hans ble reddet av en spion, og tatt av en spion.
Både borgerkrigen og Lincolns presidentperiode var preget av brutalitet. Dette var en blodig forsmak på første verdenskrig som lå noen tiår fram i tid. Med et skyts som omfattet rifler, maskingevær, slagskip, skyttergraver, jernbane og telegraf: Alt bar bud om et dypt ønske på begge sider om å ødelegge den unge nasjonen.
For å vinne måtte nordstatene nedkjempe konføderasjonsstatene på slagmarken. Men dette var enklere sagt enn gjort. Oppdelingen av landet – fra Virginia til Missouri – ga sørstatene noen strategiske fordeler. Den nordlige grensen lå kun 6,4 mil fra Washington og innen angrepsavstand for flere andre byer. Samtidig var Richmond, hovedstaden for konføderasjonen, geografisk beskyttet av havet, store elver og lite infrastruktur.
Du kan lese mer i bokasinet Spioner fra BBC.
