Fortellingen om den impulsive slåsskjempen, seileren og eventyreren Alexander Selkirk er ganske utrolig. Skotten berget seg i land på en øde øy og ble senere gjenstand for inspirasjon til den verdenskjente romanen om den skipbrudne Robinson Crusoe. Men hvem var egentlig mannen bak legenden?
Den unge Alexander Selcraig var kjent for å være både lat og fattig, men han ble likevel hjembyens store sønn i den lille, skotske fiskelandsbyen Fife i Lower Largo. Av ukjente årsaker ble etternavnet endret til Selkirk, men historien om ham vil uansett forbindes med et helt annet navn: Robinson Crusoe.
Historien om den virkelige eventyreren var imidlertid langt mer dramatisk enn den Defoe skapte som hovedperson i sin berømte roman, og mesteparten av actionen skjedde før og etter tiden han tilbrakte i ensomhet på en øde øy.
Alexander Selkirk var sønn av en skomaker og garver og ble født i 1676. Han ble flere ganger herset med av kirkens lederskikkelser som styrte den strengt presbyterianske landsbyen i Lower Largo – én gang etter at han banket opp flere av sine egne familiemedlemmer for å ha ledd av ham etter at han ved et uhell kom til å drikke saltvann.
Kanskje var det for å slippe unna sin rufsete fortid at han skiftet etternavn. Han reiste i alle fall til sjøs, og det var der han skulle komme til å finne sitt kall. I slutten av 20-årene mønstret Selkirk på skipet som skulle ta ham med på sin første ekspedisjon til Sørhavet. I 1703 forlot skipet Kinsale i Irland ledet av den engelske kaperkapteinen William Dampier.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største eventyr.
