Alan Turing hadde et fantastisk, men vanskelig liv. Turing ble berømt da han var med på å knekke tyske militære koder under annen verdenskrig. JOEL GREENBERG forteller mer.
I september 1939, akkurat da krigen brøt ut, kom en ung mann for å bo på vertshuset Crown Inn i landsbyen Shenley Brook End i Buckinghamshire. Han var godt trent – en usedvanlig god langdistanseløper, faktisk – og den nye husvertinnen, fru Ramshaw, uttrykte bekymring for at en så stridsdyktig kar ikke bidro med sitt og meldte seg til krigstjeneste.
Fru Ramshaws fortørnelse kunne ikke ha vært mer malplassert. Mannen het Alan Turing, og arbeidet hans ved det nærliggende Bletchley Park – den hemmelige basen for regjeringens kodeknekkerskole (GC & CS), avdeling utenriks – skulle vise seg å bli avgjørende i arbeidet med å forhindre tyske aksjoner.
Turing hadde vendt tilbake til England sommeren før, etter å ha forsket i flere år og tatt en doktorgrad ved Princeton-universitetet i USA. Universitetet i Cambridge tok ham inn igjen på King’s College, der han opprinnelig hadde kommet inn i mars 1935 etter å ha oppnådd høyeste karakter der tidligere. I 1938, da krigstrusselen var på frammarsj, ble Turing plukket ut av GC & CS, som en blant flere akademikere, til å gå inn i den hemmelige tjenesten i påvente av krigen. Han arbeidet deltid for GC & CS, deltok på flere opplæringskurs og samarbeidet med Dilly Knox, en veteran fra første verdenskrig og den tids kodeknekking. Sammen arbeidet de med å knekke koden til Enigma-maskinen.
Den 4. september 1939, dagen etter at Storbritannia erklærte krig mot Tyskland, meldte Turing seg til tjeneste ved Bletchley Park og intensiverte arbeidet med Enigma. Snart ledet han «Hut 8», teamet som var oppkalt etter trehytta de første gang samlet seg i.
I motsetning til hva mange tror, fantes det ikke en egen «Enigma-kode». Enigma-maskinen – egentlig en mengde mobile krypteringsverktøy som erstattet hver bokstav med en annen bokstav i alfabetet – ble første gang utviklet i 20-årene og ble stadig forbedret.
Mot slutten av 30-tallet brukte de forskjellige militærgrenene ulike versjoner. Tyske operatører utnyttet at maskinene kunne «snakke med hverandre». Hvis to Enigma-maskiner ble stilt inn på samme måte, og man skrev «A» og den ble til «B», ville du på den andre maskinen fått «A» hvis du skrev «B».
Innstillingene som styrte disse erstatningene, ble kalt dagens nøkkel, ettersom den ble endret hvert døgn. Hvis kodeknekkerne i Bletchley Park fant dagens nøkkel, kunne de dekryptere og lese alle oppfangede tyske meldinger som ble sendt den dagen. Dette gjorde de ved hjelp av rekonstruerte Enigma-maskiner, produsert i England. Men antall mulige nøkler var nesten for stort til å fatte. For kodene til den tyske armé og luftvåpen var det 158,9 millioner millioner millioner muligheter. Dette var dagens nøkkel som Turing og hans kollegaer prøvde å finne ut av.
Du kan lese mer i bokasinet Spioner fra BBC.
