Finnes det mat som forebygger kreft, gjør deg smart og holder deg ung?
Grønn te forebygger kreft
Denne vanlige drikken er velkjent for sine potensielt kreftforebyggende egenskaper, men bevisene er motstridende og langt fra bekreftet. De kjemiske stoffene enkelte mener at forebygger kreft, kalles katekiner og er en type forbindelser som heter polyfenoler. Dette finnes også i matvarer som kakao, svisker, eddik og bygg. I 2009 samlet Cochrane-gruppen 51 studier som har prøvd å koble grønn te til kreftforebygging. De inkluderte resultater fra over 1,6 millioner mennesker uten å klare å bevise en statistisk sammenheng.
Selleri gir underskudd på kalorier
Selleri er populær slankemat siden den har lavt kaloriinnhold, men ideen om at det kreves mer energi for å fordøye selleri enn den tilfører kroppen, er en myte. Sellerien er seig, vannholdig og full av fiber. I én selleristang er det bare rundt 10 kalorier, men ifølge ernæringseksperter er energien du forbrenner når du tygger, fordøyer og kvitter deg med denne vesle stubben, bare en femtedel av det. Ifølge en studie om energiforbruk ved tygging av tyggegummi må du faktisk tygge sellerien i en time for å forbrenne like mange kalorier som i en selleristang.
Brokkoli reverserer skader fra diabetes
Grønnsaker i kålfamilien (brokkoli, kål, grønnkål og spirer) er fullpakket av fiber, vitaminer og andre næringsstoffer, men påstandene om fytokjemikalier med mirakuløse egenskaper som kan bekjempe kreft, diabetes og andre helseplager, er dessverre overdrevet. «Fytokjemikalier» betyr ganske enkelt «plantekjemikalier», og det stoffet som mange er spesielt interessert i, kalles sulforafan. I laboratoriet ser det ut til at sulforafan reduserer frie radikaler som lages av skadede blodkar, men dette sier ikke så mye om de egentlige fordelene ved å spise brokkoli. Menneskekroppen er mye mer kompleks enn et prøverør, og det er noe helt annet å spise hele matvarer enn å få i seg rene, kjemiske ekstrakter.
Spinat er fullstappet av jern
Den alminnelige oppfatningen om at spinat er en god jernkilde, kommer fra tegneseriefiguren Skippern, men han ville nok heller ha bladene på grunn av A-vitamininnholdet. Du har kanskje hørt at forestillingen om den enorme jernmengden i spinat kommer av en feilberegning av en ernæringsekspert som satte komma på feil sted og tidoblet verdien, men det er dessverre en vandrehistorie. Spinat har sin styrke i K-, A- og C-vitaminene. Gram for gram inneholder den samme mengde jern som rødt kjøtt, men det er i en form som det er vanskeligere for kroppen å ta opp.
En shot hvete-gress har mer næringsstoffer enn 1 kilo grønnsaker
Hvetegress skal angivelig inneholde en kraftig dose næringsstoffer, og en shot konsentrert juice på 30 ml sies å gi mange helsefordeler. Det er riktig at de friske shotene inneholder vitaminer og mineraler, også sink, jern og A-, C- og E-vitaminer, men påstanden om at disse små bladene har flere næringsstoffer enn andre grønnsaker, er ikke riktig.
Hvetegress er omtrent like næringsrikt som andre grønne grønnsaker som brokkoli og grønnkål, men i presset, konsentrert form teller det ikke engang som én av de anbefalte fem om dagen.
Rødvin er bra for hjertet
Rødvin inneholder et kjemisk stoff som heter resveratrol. I prøverør og på forsøksdyr har forskere funnet ut at dette stoffet har noen gunstige effekter på blodkar og blodsirkulasjon. Om det beskytter oss når vi drikker selve vinen, vites ikke. I mange studier tilsvarer mengden resveratrol som brukes, flere flasker rødvin om dagen, og alkoholinnholdet kan øke blodtrykket hvis man drikker for mye, selv om det kan være bra for hjertet i små mengder. Mange mat- og drikkevarer inneholder nyttige kjemikalier, men når de inntas i sin helhet, vil fordelene bli mye mer kompliserte.
Glutenfri mat er sunnest
Ris, poteter, tapioka, bokhvete og andre glutenfrie kornsorter blir mer og mer vanlige produkter i dagligvarehyllene, men er de egentlig sunnere enn vanlig brød, boller og kaker? Disse produktene er et trygt alternativ for dem som lider av glutenintoleranse, men hvis du ikke har cøliaki eller glutenintoleranse, er det unødvendig og kanskje til og med skadelig å unngå hvete. Produkter av sammalt hvete inneholder mye B-vitamin og fiber, mens de glutenfrie alternativene ofte inneholder mer fett og sukker for å skjule den uvanlige smaken og konsistensen.
Rødbete er livets eliksir
I 2010 ble det gjennomført en studie om virkningen av rødbetjuice på treningsytelsen hos ni unge, veltrente menn. Den antydet at trøttheten ble noe forsinket. Dette var en interessant observasjon, men overskriftene i enkelte medier ble blåst helt ut av proporsjoner. Den hjelper ikke mot demens og gjør ikke eldre mer aktive. Studien testet ikke juicen på eldre mennesker, og størrelsen på testgruppen var altfor liten til at funnene kunne gjelde for den allmenne befolkningen. Fengende overskrifter kan ofte gi et feil inntrykk av forskningen bak, som riktignok har vist at rødbetjuice kan ha prestasjonsfremmende effekt for aktive mosjonister. At forskningen viser at juicen ikke har effekt for eliteutøvere, er interessant og må forskes videre på.
Fet fisk gjør hjernen smartere
Det er bra for oss å spise fettsyrer med omega-3 og omega-6 fra fet fisk, men påstandene om at de gjør oss smartere, har ikke grunnlag i forskningen. En toårig studie av fiskeoljetilskudd hos eldre voksne kunne ikke bevise endringer i kognitiv funksjon, og en ny gjennomgang av materialet i 2006 ga ingen grunn til å tro at omega-3 kunne hjelpe mot demens. En av studiene som hevdet at bedre hukommelse kom fra omega-3, hadde egentlig sett på om det beskyttet mot oksygenunderskudd i hjernen, og hadde ikke testet hukommelse i det hele tatt.
Krydret mat gir deg lengre liv
I 2015 publiserte forskere fra Kina en studie der over en halv million mennesker deltok. Den viste at de som spiste krydret mat flere ganger i uken, hadde mindre sannsynlighet for å dø enn de som ikke gjorde det. Før du fyller opp gryta med chili, må du likevel huske at korrelasjon, altså at noe opptrer sammen, ikke betyr at det ene har ført til det andre. Selv om to ting har samme mønster, så er de ikke nødvendigvis direkte koblet til hverandre. Forskerne som beskrev studien, forklarer at mange andre faktorer kan påvirke resultatene, for eksempel hvor fort man spiste, hvor mye ris man spiste for å dempe chilismaken, eller noe helt annet. Det kreves mer forskning for å vite noe sikkert i dette kompliserte feltet.