Finlands krig med russerne under andre verdenskrig deles i to faser. Den første fasen var Vinterkrigen fra slutten av november 1939 til mars 1940. Overlegne russiske styrker angrep den lille og unge nordiske nasjonen. Finlands desperate kamp fikk sympati fra hele verden.
Enda viktigere var at tyskerne og den nazistiske ledelsen fikk øynene opp for de store svakhetene i den russiske hæren. David slo Goliat ved flere anledninger. I det lange løp, selv med mindre hjelp fra sine naboer, kunne ikke Finland stå imot Den røde armé. Den 13. mars inngikk partene våpenhvile, og finnene måtte avstå betydelig territorium. Russernes viktigste behov ble oppnådd ved å sikre innseilingen til Leningrad. Finland kom på nytt i kamp i 1941. Denne gang var det finnenes tur til å angripe. Finnene deltok på tysk side i angrepet på Sovjet under den såkalte Fortsettelseskrigen. Mye er skrevet om den tapre finske soldat både under Vinterkrigen og i den skyttergravliknende Fortsettelseskrigen. Mer ukjent er det at krigen også foregikk på havet. Selv om Østersjøen har en gjennomsnittsdybde på bare 60 meter, foregikk det også en ubåtkrig. Finland hadde fem ubåter i sin tjeneste. Tre mineleggende ubåter ble bestilt av den finske staten. Disse ble bygget på eldre design med betydelige forbedringer. Ubåtene ble bygget på finske verft, men med tysk deltakelse. Ytterligere to ubåter ble kjøpt inn fra Tyskland. En liten 115 tonns og en litt større 250 tonns ubåt. Den største av de to siste har finnene tatt vare på. Ubåten «Vesikko» som i dag ligger ved Sveaborg festning, er blitt en museumsbåt. Ubåten gir god innsikt i de meget enkle arbeidsforholdene mannskapene hadde om bord. Denne båten har en fantastisk historie. Ubåten «CV-707» ble bestilt av tyskerne, planlagt av et nederlandsk ingeniørfirma og bygget i Åbo. Ubåten ble sjøsatt i mai 1933 for deretter i 1936 å bli solgt til Finland, som endret navnet til «Vesikko». Før finnene overtok båten ble den blant annet brukt til trening av framtidige tyske ubåtmannskaper i den kommende storkrigen.
Finnene brukte ubåten til å trene sine mannskaper, og den deltok i flere øvelser. Ubåten med sitt mannskap deltok også på et formelt besøk i Estland. Finland hadde ingen erfaring med ubåt-våpenet, og treningen måtte starte fra bunnen av. Marinen startet med å trene de kommende offiserene. Løytnant Raninen deltok i 1919-1921 på et ubåtkurs i Frankrike. I 1922 ble tre stykker sendt til den danske marinen. I 1929 ble første finske ubåtmannskapskurs holdt.
Under Vinterkrigen spilte de finske ubåtene en ubetydelig rolle, men under Fortsettelseskrigen deltok ubåtene noe mer i den aktive krigføringen. Allerede den 22. juni startet den finske ubåten «Vesihiisi» krigen med å legge miner utenfor den baltiske kysten i sovjetiskkontrollert farvann. Dette var i morgentimene under Operasjon Barbarossa og før Finland igjen var formelt i krig. I løpt av juli 1941 ble det første mislykkede ubåtangrepet gjennomført, og en finsk ubåt ble lettere skadet av dypvannsbomber. Dette angrepet ble fulgt opp av enda et angrep i august, som også mislyktes fordi torpedoene ikke eksploderte ved treff. Høsten 1942 ble ubåtene brukt til eskorte og antiubåt-tjeneste. Den 21. oktober senket «Vesihiisi» en russisk ubåt av S-7 klassen. Den russiske kapteinen og fire av mannskapet ble tatt til fange. Resten av krigen la ubåten ut miner og overlevde blant annet et angrep fra russiske minesveipere. Til sammen ble det lagt ut rett i overkant av 16 000 miner. Den finske ubåten «Vesikko» senket det russiske transportskipet «Vyborg» på 4100 tonn 3. juli 1941. Dette var det største skipet senket av finske ubåter. Ifølge Wikipedia senket finnene til sammen tre russiske ubåter. Totalt mistet russerne tolv ubåter i det baltiske farvannet. Finnene mistet selv syv skip etter angrep av russiske ubåter. Bildene fra museumsubåten «Vesikko» viser at de finske ubåtmannskapene hadde trange og dårlige arbeidsforhold. Man kan levende forestille seg hvordan det var å være mannskap om bord ved russiske motangrep med dypvannsbomber.
Artikkelen er hentet fra bokasinet Sjøkrig.