Vi har bare 24 timer med en Lambo Aventador LP 750-4 SV … så la oss kjøre vettet av den.
Superbiler er meningsløse. Den konklusjonen trekker vi innenfor det smekre bolverket til en Lamborghini Aventador LP 750-4 Super Veloce mens vi glor rett i bakenden på en tippvogn som oser urovekkende av bacon der den skumper trøstesløst langs en av Londons overfylte hovedårer. Vi har rundt 740 hk i en strålende, selvpustende V12. Når vi trykker på ratthendelen, reagerer girkassa på bare 50 millisekunder. Vi har firehjuls fraspark, luftkrummende marktrykk og en toppfart på over 350 km/t. Men alt sammen kastreres fullstendig av elendig trafikkplanlegging og tvilsomt veiarbeid. Det er som å ha en speedbåt i et plaskebasseng.
Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. For eksempel merker en at Lamborghinien skiller seg ut, den fungerer som et slags gateteater og skaper underholdning i det ellers så sløvende rushet. Bilens visuelle tiltrekningskraft framgår av hvor mange som prøver å filme den mens de styrer med håndleddet på rattet, de to nestenkollisjonene og fyren som falt ettertrykkelig av sykkelen ved Park Royal. Det er lett å forstå grunnen. I en tid da alt skal ta seg voksent og fonuftig ut, fargene skal være duse og bilen skal velges med tanke på gjensalg, ikke på smak, er en saftig Lambo-biff i en visuell vegetarverden besnærende greier.
Du kan lese mer i bokasinet Superbiler fra Top Gear.
