I krig med vinteren

Da tyskerne gikk inn i Sovjetunionen i 1941, hadde de en og annen utfordring i vente. Deriblant en hel del kuldegrader. Byene Demjansk og Kholm spilte en viktig rolle under angrepet.

Østfronten høsten 1941: I krigshistorien finnes knapt maken til østfronten i 1941. Tyskerne gikk 22. juni 1941 løs på Stalins kjemperike, Sovjetunionen. I krigens første måneder vant Hitlers soldater seirer som ikke kan betegnes som annet enn enorme.

Millioner av russiske soldater ble omringet og tatt til fange, og et tilsvarende antall kvadratkilometer vest for Moskva ble erobret. Selv de mest skeptiske tyske generaler var rystet av vantro og motstrebende begeistring. Men i oktober begynte omslaget å tegne seg. Den tyske offensiven tapte framdrift på grunn av den russiske gjørmeperioden, biler, hester og endog beltekjøretøyer ble hemmet av bunnløs søle. Og mer skulle komme. Ved en voldsom siste kraftanstrengelse nådde tyskerne 30 kilometer fra Moskva før de ble stanset. I desember 1941 kom det storpolitiske omslaget. Japan angrep USA, ikke Sovjetunionen. Til voldsom skuffelse for Hitler og tilsvarende lettelse for Stalin.

De russiske armeene i Sibir som skulle stanse et japansk angrep, kunne nå trygt fraktes vestover og kastes inn mot tyskerne. De sibirske divisjonene var velutstyrt på alle måter. De behersket skiteknikk, hadde vinterstøvler, såkalte palinkas, mens tyskerne måtte gå i sine lærstøvler, med solide gangjern som ledet kulde rett fra snøen og opp i foten. Den tyske hæren skulle beseire Sovjetunionen før vinteren satte inn, og var derfor ikke utstyrt med skikkelig vinterutstyr. Da desemberkrisen på østfronten satte inn for fullt, ble det i Tyskland satt inn en desperat motoffensiv. Man ville samle inn alt av sivile ulltepper, ullklær og ikke minst klesstykker av skinn, alt til fordel for fronten i øst. Også sivile ski ble samlet inn.

Du kan lese mer i bokasinet Russland i krig.