Er det egentlig du som bestemmer?
Hjerneforskere som ser innsiden av hodene våre, blir stadig mer overbevist om at fri vilje er en illusjon. Er viljen bare noe vi forteller oss selv at vi har for å bevare følelsen av kontroll? SIMON CROMPTON dykker ned i materien …
Det har alltid vært meningen at du skulle begynne å lese denne artikkelen. Det var teoretisk forutbestemt da Big Bang inntraff. Det var bestemt at du kom til å lese denne setningen. Og denne. Hver eneste handling er et unngåelig resultat av alt som kom før den. Alle atomer og molekyler som har krasjet sammen, den nøyaktige strukturen av DNAet ditt og den eksakte kombinasjonen av kjemiske og elektriske signaler som gjør at du handler som du gjør, har siden tidenes morgen vært bestemt av vitenskapens lover.
Dette er kjent som determinisme, og den slår alle tradisjonelle ideer om fri vilje brutalt ned med slegge. Nye funn innen hjernevitenskapen de siste 30 årene har gjort at flammene i debatten om determinisme versus menneskets frie vilje har blusset opp igjen. Dette er ideer som har murret hos vitenskapsmenn, filosofer og religiøse tenkere siden Sokrates’ tid. Nå ser det ut til at determinismen, hvis fremste forkjemper var Isaac Newton, sakte begynner å få et overtak. Årsaken til dette er en rekke hjerneeksperimenter som har blitt utført siden 1980-tallet. Disse antyder med stadig større troverdighet at hjernene våre tar avgjørelser lenge før vi i det hele tatt er klar over det selv.
I dag kan forskere koble deg til en datamaskin og forutse hvilke valg du kommer til å gjøre flere sekunder før du tror du bestemmer deg. Hvis vi ikke er oss bevisst når vi tar avgjørelser, hvordan kan vi da si at vi gjør ting frivillig, og at vi utfører handlinger med vilje? Og hvis vi derimot faktisk handler bevisst, hva er det da som egentlig bestemmer nøyaktig hva vi gjør?
Det ser ut til at vitenskapen tar livet av enhver idé om fri vilje. Eller gjør den ikke det?
