Hvordan kunne en genial plan, et hode av pappmasjé og en hjemmelaget flåte hjelpe tre fanger til å klare det umulige?
Alcatraz var bygget som en festning som skulle holde fiendene ute, likevel ble den brukt til å holde folk inne. I 29 år, fra 1934 til 1963, var festningen på den lille øya i San Francisco Bay det tøffeste, mest beryktede høysikkerhetsfengselet i USA.
Det var dit de «verste av de verste» ble sendt. Her satt Al Capone, George «Machine Gun» Kelly og folkefiende nummer én: Alvin «Creepy» Karpis. Å rømme fra «The Rock» ble sett på som umulig. Vaktene hadde opptelling av de innsatte, som bodde i eneceller på 3 x 1,5 meter, 13 ganger i døgnet. De fulgte med på hvert skritt i matsalen,
verkstedene og luftegården. Dører og korridorer var stengt med bolter, vakter skannet området fra høye tårn, og vi må ikke glemme den iskalde sjøen som omringet hele anlegget.
Av de 36 fangene som har prøvd å rømme, er 23 tatt, 6 er skutt og 2 er druknet. De fem siste er forsvunnet og antatt døde. Likevel stilles det spørsmål ved skjebnen til tre menn som kom seg bort fra øya i juni 1962. Deres geniale og oppfinnsomme plan er utgangspunkt for Flukten fra Alcatraz, en thriller som får deg til å lure på om det fryktede fengselet egentlig fortjener å bli kalt fluktsikkert.
Planlegging
Filmen åpner som en gammel skrekkfilm med Frank Morris (Clint Eastwoods edle, stillferdige helt) som ser The Rock for første gang gjennom fossende regn. Vi hører til og med et tordenskrall i det øyeblikket han dyttes inn i en celle av en vakt som ondskapsfullt erklærer:
«Velkommen til Alcatraz.»
Morris tilbrakte mye av livet bak murene for alt fra narkotikabesittelse til væpnet ran, men myndighetene bestemte at han skulle sendes til Alcatraz i januar 1960 etter at han laget bråk i det forrige fengselet i Atlanta.
På Alcatraz ble han fange AZ1441. Han skal ha hatt en IQ på 133 og utgjorde en konstant fluktfare.
