Da den amerikanske borgerkrigen startet i 1861, meldte mange tusen norske og svenske innvandrere seg til tjeneste i nordstatshæren. De tok på seg de blå uniformene for å vise at også de var villige til å kjempe for sitt nye fedreland. Våren 1862 fikk mange av de skandinaviske innvandrersoldatene sin ilddåp ved bredden av Tennessee-elven, i det som skulle bli et av borgerkrigens blodigste slag.
Etter nederlagene ved Mill Springs, Fort Henry og Fort Donelson i januar og februar 1862 var sørstatsstyrkene på retrett langs det meste av den lange fronten mellom Mississippi-elven og fjellkjeden Appalachene. Nordstatsstyrkene hadde et betydelig tallmessig overtak, noe som gjorde det svært vanskelig for sørstatsstyrkene å stå imot.
Sørstatslederne forsto at de måtte gjøre noe drastisk for å snu krigslykken. Løsningen de kom fram til var å sende forsterkninger fra en rekke andre frontavsnitt for å stable på beina en slagkraftig hær ved Corinth i det nordøstlige hjørnet av staten Mississippi. Derfra kunne de angripe den nærmeste av nordstatshærene og starte en kraftig motoffensiv. I løpet av mars strømmet sørstatssoldatene til Corinth på elvebåter, med tog, til fots eller på hesteryggen. Noen av forsterkningene kom helt fra New Orleans og kystfestningene ved Mexicogolfen. Til sammen ble omtrent 45 000 mann samlet ved Corinth under general Albert Sidney Johnstons kommando. 3. april satte mesteparten av denne formidable styrken seg i bevegelse nordover mot Pittsburgh Landing, et lite handelssted på bredden av Tennessee-elven, der general Ulysses S. Grants nordstatssoldater hadde slått leir.
«Selv i morgentimene 6. april, mens lyden av geværsalver økte i styrke i skogen mot sør og øst, var Sherman treg med å iverksette forsvarstiltak. Resultatet var at troppene hans ikke hadde dannet noen sammenhengende linje da fienden gikk til angrep.»
Du kan lese mer i bokasinet Den amerikanske borgerkrigen.
