General Forrests store seier
Året var 1864, og den amerikanske borgerkrigen hadde rast i tre år. Etter de store nederlagene ved Gettysburg, Vicksburg og Chattanooga var Sørstatene hardt presset på alle fronter. Men de nektet å gi opp, og nede i staten Mississippis skoger og sumper var general Forrest og hans sørstatskavalerister klare til å slå nådeløst tilbake.
General Ulysses S. Grant, seierherren fra Vicksburg og Chattanooga, hadde i april 1864 blitt utnevnt til øverstkommanderende for alle nordstatsarmeene. Grant var fast bestemt på å bruke Nordstatenes overlegne ressurser i mannskap og materiell til å tvinge Sørstatene til å underkaste seg. Selv dro han til hovedstaden Washington for personlig å overvåke operasjonene til nordstatsarmeen i Virginia, mens general William Tecumseh Sherman overtok kommandoen over nordstatsstyrkene ved Chattanooga i vest.
Ifølge Grants plan skulle nordstatsarmeene rykke fram på flere fronter samtidig i begynnelsen av mai 1864. De svakere sørstatsarmeene skulle få mer enn nok med å forsvare seg, og ville dermed ikke få mulighet til å hjelpe hverandre eller starte egne offensiver. På denne måten ville Grant bruke sin tallmessige overlegenhet til å overmanne sørstatsarmeene.
General Sherman fikk i oppgave å lede sine 100 000 mann sørover fra Chattanooga og angripe general Joseph E. Johnstons 65 000 sørstatssoldater i Georgia. Shermans hovedoppgave var å knuse Johnstons armé, men det var også et viktig mål å erobre Atlanta, en av de strategisk sett viktigste byene i Sørstatene.
Under marsjen mot Atlanta ville Shermans lange forsyningslinje i det nordlige Georgia og videre gjennom Tennessee via Chattanooga og Nashville, være svært sårbar for angrep fra små, mobile sørstatsstyrker, i første rekke kavaleriet til general Nathan Bedford Forrest. Sherman var smertelig klar over at han kunne få store problemer dersom Forrest lyktes i å kutte hans forsyningslinjer. Derfor var det svært viktig å gjøre noe for å hindre Forrest i å gjennomføre sine fryktede raid.
Nordstatsstyrkene i Memphis
Etter at Grants armé erobret Vicksburg og sikret Nordstatene kontroll over den mektige Mississippi-elven i juli 1863, hadde operasjonene i staten Mississippi fått redusert betydning. Staten var for stor til at nordstatsstyrkene kunne kontrollere den permanent, og de begrenset seg derfor til å holde Vicksburg og noen få andre støttepunkter. I tillegg foretok de stadige raid fra deres base i Memphis i Tennessee for å forstyrre Sørstatenes forsøk på å samle troppestyrker og forsyninger i det nordlige Mississippi. Disse raidene hadde flere ganger endt med sviende nederlag i kamper mot Forrests sørstatskavaleri, men bidro likevel til å utarme området og gjøre det vanskelig for sørstatsstyrkene å bygge seg opp.
Du kan lese resten av artikkelen i bokasinet Den Amerikanske Borgerkrigen.
