Winston Churchill skal ha sagt noe sånt om Russland: «Landet er en enigma, låst i en gåte innenfor et mysterium.» Det er mye sant i utsagnet. Praktfull kirkekunst med ikoner, millioner av mål fruktbar svartjord sammen med barbari og sultkatastrofer, bildet av den godmodige russiske soldat mot bildet av ufattelige grusomheter begått mot sivile etter innmarsjen i Tyskland i 1945. Bildet er sammensatt. For en vanlig vesteuropeer er det tungt å forstå den «vanlige russer». Selv i 2011 blir Stalin hyllet av noen tusen trofaste tilhengere, mens resten av innbyggerne kler seg i pels og håper på en ny shoppingtur til Vesten.
Den samme motsetningen som i russisk folkekultur gjenfinnes i personen Peter I, eller tsar Peter den store, eneveldig hersker over Russland fra 1682 til sin død i 1725. Alt fra fødselen stakk han seg ut, han var mye lengre enn alle andre, i voksen alder cirka 195 cm. Hodet var lite, kroppen smal og hender og føtter var små i forhold til kroppens lengde. Disse disproporsjonene ble selvsagt notert, men aldri kommentert. Verre var det at Peter i voksen alder ble skjemt av rykninger i ansikt og kropp, spasmer eller kramper ville man kalt det i dag.
Det Russland Peter overtok i 1682, var geografisk enormt og strakte seg fra Sibir, så vidt øst for Uralfjellene til grensen mot Polen, fra Arkhangelsk i nord til Svartehavet i sør.
Folketallet var beskjedent i forhold til det enorme landarealet. Folketellinger forekom ikke før i 1719, og da bare over antall menn. Tar man utgangspunkt i dette siste året, er befolkningen beregnet til 14,9 millioner, hvorav 13 millioner bønder.
Russland før Peter var en føydal middelalderstat som bygget på tre hovedgrupper innbyggere: De som kjemper (militære), de som arbeider (skattebetalere), og de som ber (prester og munker). Adelen var følgelig ingen stand, men inngikk i gruppen skattebetalere. Peter skulle i sin regjeringstid gjøre store inngrep i adelens rettigheter, men aldri avskaffe dens makt over bøndene.
Du kan lese mer i bokasinet Russland i krig.
