Aileen Wuornos’ rettferdige vrede
Hun var seks ganger domfelt for kaldblodige drap på uskyldige menn, men fortjente USAs mest beryktede kvinnelige seriemorder virkelig å dø?
Hvordan kan en drømmer dø som 14-åring? Det kunne du kanskje spurt Aileen Wuornos om, selv om hun døde mange år senere. Aileens liv var i praksis over da hun var en blid liten flis av en jentunge som sugde på menns edlere deler mot oppgjør i sigaretter i en skog like ved huset hvor hun bodde. Det virkelige spørsmålet er hva som foregikk i hodet hennes og hvorfor det førte til at hun drepte sju menn hun kom i kontakt med som prostituert.
Aileen hadde drømmer. Hun så livet sitt gjennom filmer, skapte en fasade og spilte de rollene hun trodde var forventet av henne. Det triste var at livet plasserte henne i ganske usedvanlige roller. Intrigene omfattet andre skikkelser også, som enken til et av ofrene, Shirley Humphreys, som uttalte i et TV-intervju at hun lengtet etter å se den sprudlende blondinen møte Gamle Gnisten, som den elektriske stol ble kalt på den tiden.
Aileen ble født i Michigan i 1956. Moren het Diane og ga henne fra seg da hun var seks måneder gammel. Faren het Leo og satt fengslet for pedofili. Aileen, søsteren Laurie og broren Keith ble sendt til besteforeldrene for å bo hos dem. Ikke at dette i første omgang plaget den oppvakte småjenta med det litt skjeve smilet, men ryktene ville ha det til at hun var kjødelig datter av bestefaren, som ifølge ryktene misbrukte både henne og moren. I dokumentaren Aileen Wuornos: Life and Death of a Serial Killer sa den livsvarige venninnen Dawn Botkins at hun hadde sett at bestefaren hadde dengt Aileen brutalt, vel vitende om at andre så mishandlingen.
Da Aileen var 14 år, fortsatt bare et barn selv, hadde hun født et barn som ble tatt fra henne og adoptert bort, og snart bodde hun i skogen etter å ha blitt kastet ut hjemmefra. I senere intervjuer gir ikke Aileens avslappede tone noe riktig inntrykk av de sure barndomsvintrene da hun sov i en nedsnødd bil. Senere hevdet moren overfor filmdokumentarmakeren Nick Broomfield at hun ikke hadde ant noe om datterens fortvilte situasjon. Mange vil hevde at dette avslørte hvor lite hun egentlig engasjerte seg.
Ni år gammel prostituerte datteren seg, tydeligvis bare for å få litt selskap. De andre ungene i miljøet mente at hun ikke eide skam, og hånflirende gutter lot henne lide for det. En Jerry Moss bemerket under en rettssak at han tok imot «gavene» hennes mens han slengte stein og skjellsord etter henne for at ingen skulle tro det var noen forbindelse mellom dem.
Revet mellom to personligheter – en uskyldig drømmer og et hjemløst vrak – var Aileen som Les Miserables: en fortapt småjente. Aileen begynte å miste helsa, hun ble blå både av både sosial og meteorologisk kulde mens hun bodde ute i så ung alder. Hun skjønte at hun måtte redde seg, så hun søkte mot Floridas smilende sol.
Du kan lese mer i bokasinet Seriemordere.