Slik har vi utforsket den røde planeten til nå. Hva blir det neste?
I september 2016 annonserte SpaceX-grunnlegger Elon Musk en dristig plan for å kolonisere Mars med mennesker. Det skapte overskrifter over hele verden og har gjort at utsikten for utforskning av Mars stadig ser lysere ut.
I dag er Mars en ufruktbar og ugjestmild verden. Med en atmosfære bestående av 95 prosent karbondioksid, temperaturer så lave som -153 grader og ikke noe magnetfelt, er det ikke akkurat et beboelig sted. Men en sommerdag kan det bli 20 grader celsius ved ekvatoren, og vi er ganske sikre på at Mars hadde store mengder vann for flere milliarder år siden. Vi finner bevis på dette ved å studere det som likner daler formet av elver, tomme innsjøer og tidligere kystlinjer.
Det store ubesvarte spørsmålet om Mars er hvorvidt liv kan ha eksistert der, og om det fortsatt gjør det. Det er uklart hvor lenge planeten hadde overflatevann, og det er ikke sikkert det var lenge nok til at liv kunne oppstå. Men det er mulig at primitivt, mikrobielt liv kan ha rukket å bli dannet.
To kommende oppdrag – den europeiske ExoMars 2020-roveren og den amerikanske Mars 2020-roveren – vil forsøke å besvare disse spørs-målene. Disse to roverne er spennende forløpere til det som ser ut til å bli en æra med søkelys på ut-forskningen av Mars.
NASA jobber for tiden med en rakett og et nytt romskip som skal ta mennesker til Mars i 2030-
årene. Målet er å fremme den menneskelige utforskningen av verdensrommet og kanskje lage en permanent base på Mars.
Så kom Musk i september 2016. Han fortalte at han jobber med en kjemperakett som fra 2020-
tallet vil begynne å sende mennesker til Mars, 100 stykker om gangen, med mål om å bosette én million mennesker der innen utgangen av århundreskiftet.
Mars er i vinden, og dersom det ikke har vært liv der før, så vil det bli det snart: Menneskene er snart på vei til Den røde planeten.
Du kan lese mer i bokasinet Årets begivenheter innen vitenskap 2017.
