I flere tiår har astronomer sett utover nattehimmelen på leting etter biologiske former for intelligent liv. Bør vi være på utkikk etter noe helt annet?
I løpet av de siste 20 årene har vi innsett at de fleste stjerner er omkranset av planeter. I vår Melkeveigalakse finnes det millioner – til og med milliarder – av planeter som likner den unge Jorda. Men finnes det liv på disse planetene? Det er et vanskelig spørsmål, da vi ikke engang vet hvordan livet oppsto på vår egen planet.
Dersom intelligent liv oppsto på en annen verden, kan dette livet ha fått et forsprang i sin utvikling dersom dette livet utviklet seg på en planet i bane rundt en stjerne eldre enn Sola. Livet kan også ha utviklet seg i et raskere tempo enn det gjorde her hos oss. Derfor kan liv andre steder allerede ha oppnådd evner som langt overstiger våre egne. Dette er tanken bak en fornyet interesse for å lete etter tegn på utenomjordisk liv.
Den russiske gründeren og fysikeren Jurij Milner har forpliktet rundt 800?millioner?kr i løpet av det neste tiåret for å oppgradere jakten etter utenomjordisk intelligens med lanseringen av Breakthrough Listen-prosjektet. Prosjektet vil undersøke en million av de nærmeste stjernene. Jeg vurderer sjansene for suksess til noen få prosent i beste fall. Men en observasjon ville være så viktig – ikke bare for vitenskapen, men for vår oppfatning av menneskehetens plass i kosmos – at det er verdt investeringen.
Vi bør være åpne om hvor liv kan oppstå, og hvilke former det kan ta. Men det er helt klart fornuftig å begynne med det vi kjenner, og å bruke etablerte teknikker for å finne ut om noen av disse planetene har atmosfærer som viser tegn til noe liv i det hele tatt. Det kommer sikkert bevis i løpet av det neste tiåret eller to fra høyoppløste spektra av planeter, tatt ved hjelp av James Webb Space Telescope og neste generasjons bakkebaserte teleskoper som står klare i 2020-årene. Og biokjemikere kan snart knekke problemet med livets opprinnelse. De kan da fortelle oss hvor sannsynlig det er for livet å dukke opp i utgangspunktet, hva som er de optimale stedene for å lete etter utenomjordisk liv, og om dette livet vil være basert på DNA eller RNA som livet på Jorda, eller om det kan ha en ganske annerledes kjemi.
Forutsetningene for avansert eller intelligent liv er langt mer uklare enn de som trengs for enkle livsformer. De beste gjetningene vi kan gjøre, er basert på hva som har skjedd på Jorda.
Det ville åpenbart være et viktig funn å oppdage et kunstig «signal» – det vil indikere at det finnes enheter andre steder i kosmos som viser tegn på intelligens og teknologi. Men hvordan vil opphavsmennene til signalet være?
I populærkulturen blir romvesener generelt avbildet som svakt humanoide og generelt tobeinte, og kanskje med tentakler eller øyne på stilker. Kanskje slike skapninger eksisterer. Men jeg vil hevde at de ikke er den typen romvesener som vi burde forvente oss. Jeg tror et E.T.-signal, hvis vi skulle finne det, ikke vil komme fra det biologiske livet, men fra utrolig intrikate og kraftige elektroniske hjerner. Spesielt kan vanen med å henvise til «fremmede sivilisasjoner» være for restriktiv. En «sivilisasjon» innebærer et samfunn av individer – E.T. kan derimot være en enkelt integrert intelligens.
Jeg trekker denne konklusjonen basert på det vi vet om hvordan intelligent liv oppsto på Jorda, og hvordan vi forventer at det utvikler seg de neste to milliarder år. La oss ikke glemme at selv om Jorda har eksistert i 4,5 milliarder år, er Sola mindre enn halvveis gjennom livet sitt, slik at den framtidige utviklingen – den post-menneskelige tiden – kan strekke seg milliarder av år inn i framtiden. Videre var universet allerede mer enn ni milliarder år gammelt da Sola ble dannet. Det er mange stjerner som er eldre, og livet på en planet i bane rundt en av disse vil kunne ha et forsprang.
Framvekst av maskiner
Synet på livets framtid på Jorda er relevant for enhver diskusjon om jakten etter utenomjordisk intelligent liv, og dette synet har endret seg. Nylige framskritt innen datamaskiner og robotteknikk har ført til økende interesse for muligheten for at kunstig intelligens i de kommende tiårene kan oppnå (og overgå) menneskelige evner over et bredt spekter av konseptuelle og fysiske oppgaver. Det har ført til noen fascinerende spekulasjoner blant etikere og filosofer om hvilke former for kunstig intelligens som kan opprettes av oss – eller kanskje allerede eksistere i kosmos.
Få tviler på at maskiner gradvis vil overgå flere av våre menneskelige evner, eller forbedre våre evner via kyborgteknologi. Og tidsskalaene er korte i forhold til de darwinske evolusjonene som førte til framveksten av mennesker.
Det er kjemiske og metabolske grenser for størrelsen og prosessorkraften til hjernen. Kanskje er mennesket nær disse grensene allerede. Men det er ingen slike begrensninger for elektroniske datamaskiner. For disse kan potensialet for videre utvikling være så dramatisk som evolusjonen fra encellede organismer til mennesker. Mengden og intensiteten av «tenkning» som er gjort av organiske hjerner av menneskelig type, vil bli fullstendig oversvømt av «intellektet» til maskinbaserte kunstig intelligenser.
Men hva er de mer umiddelbare stegene mot denne langsiktige framtiden? I løpet av dette århundret vil hele solsystemet – planeter, måner og asteroider – bli utforsket av små roboter. Det neste steget vil være utplassering av roboter som kan konstruere og sette sammen enorme strukturer i rommet, som store, tynne speil eller store datanettverk.
Det kommer aldri til å bli masseemigrasjon av mennesker fra Jorda, men noen modige eventyrere kan etablere små samfunn andre steder i solsystemet – selv om de ikke vil finne steder som vil være like behagelig som selv Sydpolen eller havbunnen. Menneskelig utforskning vil være begrenset til vårt solsystem. Reisetiden til oppdagede jordliknende planeter som kretser rundt andre stjerner, er langt lenger enn en persons levetid. Interstellar reise – med unntak av ubemannede sonder, DNA-prøver og så videre – er dermed forbeholdt post-mennesker. De kan være silisiumbaserte, eller de kan være organiske skapninger (eller kyborger) som har vunnet kampen mot døden eller perfeksjonert dvalemodus eller stoppet aldringsprosessene.
Hva finnes der ute?
Jordas biosfære er langt fra optimal for avansert kunstig intelligens. Interplanetarisk og interstellart rom er et fiendtlig miljø for mennesker, men vil være den foretrukne arenaen hvor ikke-biologiske «hjerner» kan bygge store gjenstander ved hjelp av gruver på måner og asteroider i en fjern framtid. Hvor disse post-menneskelige intellektene vil utvikle seg, er like langt utover vår forestillingsevne som strengteori er for mus. Men hva kan allerede finnes der ute?
Anta at det finnes mange andre planeter hvor liv har oppstått. Anta videre at noen av dem fulgte darwinsk evolusjon i et liknende spor som det som skjedde her på Jorda. Selv da er det svært lite sannsynlig at de viktigste trinnene vil bli synkronisert. Hvis framvekst av intelligent liv og teknologi på en planet ligger betydelig bak det som har skjedd på Jorda (fordi planeten er yngre, eller fordi utviklingen av komplisert liv – for eksempel steget fra encellet til multicellulære organismer – har tatt lengre tid å utvikle seg enn her på Jorda), så vil planeten åpenbart ikke avsløre noe bevis for utenomjordisk liv. Men på noen planeter kan liv ha utviklet seg raskere eller tidligere.
Det kan være bare ett eller to århundrer før mennesker blir innhentet eller overskygget av uorganisk intelligent liv, som vil fortsette å utvikle seg i milliarder av år. Dette antyder at hvis vi skulle oppdage E.T., vil det være usannsynlig å observere utenomjordisk intelligens i løpet av den korte tiden da den fortsatt var i organisk form. Det er langt mer sannsynlig at det for lenge siden hadde blitt overført til elektroniske (og uorganiske) former.
Hva betyr dette for jakten på utenomjordisk intelligent liv? Til tross for de store oddsene mot suksess er denne letingen verdifull fordi den eventuelle gevinsten er så stor. Det er derfor vi må støtte Breakthrough Listen-prosjektet. To av verdens største styrbare radioantenner – Green Bank i Virginia i USA og Parkes i Australia – vil hver dedikere 20–25 prosent av tiden sin til prosjektet. Forhåpentlig vil andre instrumenter som Arecibo-observatoriet i Puerto Rico bli med på letingen.
Breakthrough Listen-prosjektet bygger på en tradisjon av radioastronomisk leting etter utenomjordisk intelligent liv som strekker seg 50 år tilbake i tid. Men det kan også finnes bevis i andre frekvensområder. For eksempel vil laserpulser være en god måte å kommunisere over interstellare avstander. Disse ville være enda mer iøynefallende, og derfor vil prosjektet også bruke optiske teleskoper. Kraftige laserstråler tilbyr også en mulig avansert teknikk for å akselerere romfartøy til høye hastigheter.
I jakten på utenomjordisk intelligens letes det etter elektromagnetiske overføringer – i alle bølgelengdebånd – som er åpenbart kunstige. Men selv om søket lyktes, synes jeg det ikke er sannsynlig at «signalet» ville være en dechiffrerbar melding som med vilje var rettet mot oss. Signalet vil sannsynligvis være et biprodukt av en svært kompleks maskin langt utover vår forståelse som kan spores tilbake til fremmede organiske vesener. Disse vesenene kan fortsatt eksistere på sin hjemplanet, eller de kan ha dødd ut for lenge siden.
Den eneste typen intelligens som vi kan dekode meldingene til, vil være den (kanskje lille) delmengden som bruker en teknologi samstemt med våre egne. Selv om signalene ble sendt til oss med vilje, kan vi ikke gjenkjenne dem som kunstig fordi vi kanskje ikke vet hvordan vi skal dekode dem. Så vi kan mislykkes i å gjenkjenne en meningsfylt melding selv om den oppdages.
Kanskje Melkeveien allerede yrer av avansert liv, og våre etterkommere vil melde seg inn i et galaktisk samfunn. På den annen side kan vår planet være helt unik og letingen kan mislykkes. Dette vil skuffe søkerne, men det vil også være en god nyhet: Vår lille planet kan være det viktigste stedet i hele kosmos. Vi kan leve på en unik tid i vår planets historie – vår art ville ha kosmisk betydning, som forløperen til en kultur dominert av maskiner som sprer seg langt ut fra Jorda. Selv om vi er alene i universet, vil ikke dette bety at liv for alltid vil være en triviell «forurensing» av kosmos. Planetenes framtid vil da være av ekstrem kosmisk betydning og ikke «bare» av bekymring for oss mennesker.
Breakthrough Listen-prosjektet kan ikke løse dette viktige spørsmålet. Men det gir oss en liten sjanse til å gjøre det – og gevinsten er så stor at selv en liten sjanse er verdt langt mer enn null. ?
Forfatter av artikkelen, lord Martin Rees, er kosmolog og astrofysiker. Han er den nåværende Astronom Royal og er gjesteprofessor ved University College London og University of Leicester.
