Takket være en nedgang i produksjonskostnader, samt en lynrask teknologisk utvikling, har droner de siste årene fått mange bruksområder, både profesjonelt og rekreasjonsmessig. I de neste kapitlene kan du lese om hvordan droner kan brukes av både brannmenn, skogvoktere og journalister. I tillegg er de særdeles nyttige i arbeidet med å oppdatere kart. Filmskapere har erstattet tradisjonelt filmutstyr som steadicam med droner, og de kan nå gjøre opptak som tidligere var alt for farlige og dyre å få til med et helikopter.
Droneteknologien (og lovverket som bestemmer hvem som kan fly hva og hvor) endrer seg på månedlig basis, og man oppdager stadig nye bruksområder for disse flyvende vidundrene. Her kan du lese mer om hvordan en rekke piloter i dag bruker droner i sitt profesjonelle virke – vi har til og med fått en militær dronepilot til å fortelle om hvordan droner brukes til etterretning, overvåking, rekognosering og lokalisering av mål over hele verden.
Vi forteller deg hvordan droner omfavnes av de ikke-profesjonelle, og i stadig større grad brukes til droneracing. Du kan dessuten lese mer om den kommende invasjonen av flyvende «throw-and-go»-kameraer som følger etter brukerne sine og filmer dem. Enkelte steder er det dronen selv som er stjerne – les mer om utkledde droner som opptrer i The Drone Orchestra.
Selv om ordet «drone» tradisjonelt har blitt brukt til å beskrive alle ubemannede luftfartøyer, har mange av de vi har intervjuet til denne boken foretrukket navn med en mindre militaristisk konnotasjon. Gjør deg herved klar for akronymer som UAV (unmanned aerial vehicle), UAS (unmanned aerial system), RPA (remotely piloted aircraft), multirotor, heksakopter og oktokopter.
Krigføring
slik brukes UAV-er militært til overvåkning og rekognosering.
De kommersielle hobbydronene som beskrives i andre kapitler av boken, har en militær stamfar. Det var militæret som var motivert til å forske på og utvikle UAV-teknologi, og som hadde ressursene til å gjøre det. Noen vil kanskje spore UAV-er tilbake til de tyskbygde flybombene V1 og V2 fra andre verdenskrig, men disse lignet egentlig mer på engangsmissiler enn på dagens fjernstyrte UAV-er.
Ordet «drone» har tradisjonelt blitt brukt til å beskrive militære UAV-er. Denne militære konnotasjonen har skapt bekymringer for noen av de sivile UAV-brukerne vi har intervjuet. Craig Jump fra Sky View Video forklarer. «En av grunnene til at jeg ikke liker ordet ‘drone’, er fordi folk tenker på militære luftfartøyer med Hellfire-missiler.» Jump oppdaget også at denne militære arven kan skape praktiske problemer for sivile UAV-brukere. «Teknologien er faktisk klassifisert på en måte som betyr at den også kan brukes som militærteknologi. Derfor trenger du en egen eksportlisens for å ta den med inn i visse land.»
Til tross for de militære røttene, er det mange av dagens droner som brukes til fredelige formål, som å hjelpe brannmenn med å vurdere en pågående brann, eller å se etter flyktninger som driver på havet. For de fleste av oss er droner noe som har dukket opp på den kulturelle radaren i løpet av det siste tiåret, etter at multirotorer ble vanlig i den sivile sektoren.
Det moderne militæret fortsetter imidlertid å bruke droner innen en rekke offensive og defensive områder. Det er også de som er den viktigste drivkraften bak utviklingen av droneteknologien. Selv om droner har eksistert i flere tiår, er det først den siste tiden man har opplevd dramatiske teknologiske endringer. Chris Cole fra Drone Wars UK forklarer: «Siden år 2000, har kombinasjonen av teknologisk miniatyrisering og trådløs kommunikasjon hjulpet utviklingen til å ta et kjempehopp.»
For øyeblikket drives de fleste militære droner av propeller, i likhet med deres sivile søskenbarn, men i følge Cole er dette i ferd med å endre seg: «Reaper- og Predator-droner som vi har nå, er sammenlignbare med biplanet. Vi beveger oss raskt i retning av mer sofistikerte droner, blant annet stealth-droner med en profil som er vanskelig å få øye på.»
AUtonomi-debatten
Taranis (navngitt etter en keltisk tordengud) er en avansert stealth-UAV, en demonstrasjonsdrone med deltavinger utviklet av den britiske forsvarsbedriften BAE Systems.
I motsetning til flybombene fra andre verdenskrig, blir moderne droner styrt av piloter, men de har noe autonomi. Sivile droner kan programmeres til å følge gitte punkter på et kart ved hjelp av GPS. Deretter kan de bruke kameraet over store skogsområder for å se etter for eksempel dyreliv. Siden militære droner kan armeres med en mer dødelig nyttelast, har autonomi-spørsmålet skapt noe bekymring. Cole forklarer: «Det store problemet når det gjelder militære droner, er autonom utskytning av våpen. Det pågår en stor kampanje for å stoppe dette, og mange militærfolk er veldig skeptiske til å gå fra det å ha en mann bak spakene til autonom avfyring av våpen.»
En som er vant med å sitte bak spakene, er Waqas Tariq, dronepilot for den nigerianske luftstyrken. Han forklarer hvor viktig det er at mennesket manøvrerer dyre militærdroner og lasten deres trygt dit de skal: «Større UAV-er flys ikke av bare én person. Det må faktisk tre personer til: oppdragskommandanten, piloten som styrer dronen, og en operatør som kontrollerer slingrebøyle og kamera. Å fly en UAV med fikserte vinger er 70 prosent autonomi og 30 prosent menneskelig kontroll. Det er mennesker som gjør opptak av hele oppdraget og styrer kameraene. I tillegg det er selvsagt utelukkende mennesker som avfyrer våpen; dette er ikke noe som skjer autonomt.
«Droner er noen ganger utstyrt med våpen, som ødeleggende Hellfire-missiler. UAV-er flys selvfølgelig kun med missiler når vi har sikker informasjon om et tilholdssted for terrorister. Vi har brukt UAV-er til å overvåke områder i mange timer, noen ganger i flere dager. Vi må finne ut hva slags folk som bor i området, og hvem som håndterer våpnene. Mannskapet på bakken bekrefter (eller avkrefter) deretter at det vi sier stemmer. Senere, når vi er sikkre på at informasjonen vi har stemmer, angriper vi.»
De 70 prosentene med autonomi som Tariq nevner er svært viktige, for de reduserer sjansen for menneskelige feil mens dronen er i luften. Store, militære droner med fikserte vinger kan koste mange millioner dollar, og være lastet med våpen til flere hundre tusen dollar. Chris Cole utdyper fordelene ved autonomi: «Det vanskeligste er kommunikasjonen mellom personen på bakken og personen i luftfartøyet. Det er tryggere dersom det er opp til dronen å ta beslutninger om hvor den skal fly, og hvordan den skal oppdage og unngå hindringer. Årsaken er at kommunikasjonen mellom piloten og dronen kan brytes ganske raskt, kanskje også med overlegg, for eksempel av hackere.»
«Militære droner har vanligvis to kommunikasjonskanaler. Den ene brukes til den informasjonen som samles inn, den andre styrer luftfartøyet. Kanalen som manøvrerer fartøyet er kryptert, men noen ganger misslykkes krypteringen, og da kan andre plukke opp informasjonen som sendes ut.» Det har forekommet at videostrømmen fra en drone har blitt snappet opp av fiendtlige styrker.
uav-er i det britiske militæret
Som medlem av Drone Wars UK, har Cole studert de ulike typene britiske militærdroner og deres bruksområder nøye. «Storbritannia har Black Hornet i arsenalet sitt. Dette er en veldig liten (fem eller seks tommer lang) rotordrone som kan plasseres i håndflaten. Den flyr inn og ut av bygninger mens den sender en kontinuerlig videostrøm, og er en lettvekter som soldatene enkelt kaster ut i luften.»
Cole forteller at Storbritannia også er i besittelse av flere dronetyper: «Det finnes en noe større drone med fikserte vinger som kalles ScanEagle, som flyr fra skip. I skrivende stund er den under utprøving, og brukes i tjenesten, men kun på kontraktbasis.» ScanEagle er en propelldrone med et vingespenn på tre meter, og kan slenges ut i felten ved hjelp av en utskytningsrampe.
«Så har du Watchkeeper, som er en veldig stor drone. Den er ikke armert, men kan fly noen hundre kilometer mens den sender en kontinuerlig videostrøm tilbake til hæren.» Som navnene indikerer, brukes dronene Cole har nevnt til nå til overvåkning og rekognosering. Militærdronepilot Waqas Tariq forklarer fordelen ved å bruke droner i dette feltet. «Den nigerianske luftstyrken har oppdaget at dronen gjør dem langt mer effektive, for kampflyene er ikke i stand til å fly like lenge. Et kampfly kan være i luften i maks én og en halv time, mens dronene kan fly kontinuerlig i 16 timer, så forskjellen er enorm.» Droner med mer offensive evner blir også gitt mer dramatiske navn, som Reaper. Cole forteller: «Reaper er en armert drone som brukes i det britiske luftforsvaret. Storbritannia har ti slike droner i tjeneste. Hver Reaper kan bære både Hellfire-missiler og GBU12-bomber.»
Pilotopplæring
Uavhengig av om en militær drone er lastet med datainnsamlende sensorer eller våpen, kreves det intensiv trening for å manøvrere dem. Tariq forklarer: «Vi bruker en middels stor UAV med fikserte vinger for å lære de nye pilotene våre hvordan man tar av, holder seg i mønsteret, for deretter å lande. De lærer hvordan man flyr inn mot flyplassen, hva man skal passe på når man går inn for landing, og å videre.» Som forventet er det krevende å lære å bli en dronepilot: « Jeg begynte med 15 studenter som var offiserer i luftforsvaret, og kun ni av dem fullførte og ble kvalifiserte piloter. De må igjennom mange krevende situasjoner i løpet av utdannelsen.»
Militærdroner har eksistert i flere tiår, og med dagens teknologiske utvikling vil de fortsatt eksistere flere tiår fram i tid. Men med stealth-droner som Taranis, kan det være du ikke ser dem komme. Det er grunnen til at folk som Chris Cole føler at det fortsatt bør settes spørsmålstegn ved enkelte ting: «Noen mennesker i militæret aksepterer behovet for granskninger, og tenker at det er en veldig demokratisk ting. Det stemmer at det er organisasjoner som oss selv [Drone Wars UK] som presser folk på dette, siden det til en hver tid bør stilles både moralske og etiske spørsmål. Andre føler at vi bare er der for å forsure livene deres. Men selv om det kan være vrient, er det viktig at noen gjør denne jobben likevel.»
Nyhetsrapportering
Droner gjør journalistens jobb tryggere
For å finne ut hvordan RPA’er (remotely piloted aircraft) i økende grad brukes i nyhetsreportasjer, har vi snakket med veteranjournalist Mark Corcoran, som er spesielt opptatt av å bruke droner til nettopp dette formålet. Mark reiste verden rundt som utenrikskorrespondent for Australian Broadcasting Company i 15 år. Da han var utplassert i Sør-Beirut under Israel-Libanon-krigen i 2006, så han droner på nært hold for første gang. Selv om ordet «drone» i dag brukes om alle typer UAV-er, har det en militær opprinnelse. Dronene som Mark møtte på jevnlig basis i 2006 fortjente definitivt navnet sitt.
«Jeg ble helt forbløffet over antallet israelske droner som til enhver tid hadde ulike funksjoner i luften. Under et opphold i luftangrepene forsvant Hizbollah-eskortene våre usett inn i en bunker. Vi skjønte at det betydde at det var en israelsk drone i luften, men vi kunne hverken se eller høre den. Eskortene våre hadde imidlertid søkt dekning og etterlatt oss ute i det fri, og den neste halvtimen følte vi oss svært eksponert. Dette var droner med fikserte vinger, som Israel brukte til overvåkning, og til å sette i gang luftangrep. Jeg tror ikke noen av dem var bevæpnet, de ble utelukende brukt til å innhente informasjon om mål for de israelske angrepsflyene. Under dette høyst risikable oppdraget, så jeg mange droner av denne typen.»
Så hvordan fikk denne opplevelsen ham til å begynne å bruke droner til nyhetsrapportering? «Jeg tenkte egentlig bare at hvis militære styrker rundt om i verden kunne bruke droner til å redusere risikoen for sine soldater, så kunne vel vi gjøre det samme?»
Da han fulgte et medisinsk team i den amerikanske hæren i Afghanistan i 2010, oppdaget Mark at militærdroner også kan brukes til å filme unike bilder til nyhetsreportasjer. «Vi fulgte et medisinsk helikoptermannskap, og mens vi var ute i felten, fløy en vingedrone fra militærbasen over oss. Dronen ble kalt Shadow – den var ganske stor, ubevæpnet og designet for overvåkning. Etterpå fikk vi tillatelse til å bruke stillbilder fra dronen i reportasjen vår. Kvaliteten på bildene var ikke så gode sammenliknet med hva vi var vant til, men de ga oss en idé om hvilke muligheter som fantes.»
Etter at han fikk en permanent stemmeskade i 2011 – mens han var på oppdrag på Tahrirplassen i Kairo – leder han nå et prosjekt i ABC, som fokuserer på nyhetsrapportering med droner.
Opplæringsfasen
ABC bruker droner til å filme materiale til nyhetssendinger og aktualitetsprogrammer på TV. Det kan imidlertid være utfordrende å finne droneoperatører som også har de kameraferdighetene som trengs til nyhetsrapportering. Mark forklarer: «For øyeblikket har om lag 200 enheter tillatelse til å bruke kommersielle droner av ulike slag i Australia. Bare noen få av disse dronene egner seg egentlig til nyhetsrapportering. De fleste som bygger droner i dag, har hovedsakelig fokus på plattformen – altså dronens flyveegenskaper. Overraskende få av disse selskapene møter våre standarder når det gjelder kameraets kvalitet og egenskaper. Ofte ender vi opp med å spørre oss selv om hva som er enklest: å lære en droneoperatør hvordan man filmer på et profesjonelt nivå, eller å lære en kameramann å fly?»
ABC bruker mange eksterne bedrifter til å fly tunge bæredroner til nyhetsrapportering, men det har også vært ytret et ønske om lære opp de ansatte i ABC. Mark utdyper: «I opplæringsfasen gikk vi for vanlige, kommersielle dronevarianter. De koster lite, men har ganske høy ytelse. Siden de var tilgjengelige overalt, kunne vi bruke samme modell over hele ABC. Vi gikk for DJI Phantom 2, lastet med et GoPro-kamera.»
Så hvordan klarte erfarne kameramenn seg når de skulle lære å manøvrere en drone? «De fleste skjønte raskt at det er enkelt å lære, men vanskelig å mestre! Å fly en liten drone rundt i parken er én ting, men å gjøre det i et travelt område, med et spesifikt formål og under mye press, er noe helt annet. Ofte valgte vi relativt vanskelige områder å fly over. Under opplæringen fløy kameramennene i omtrent fem timer over to dager – da hadde de oppfylt kravene som stilles for å få luftfartstilsynets sertifisering som droneflyger i Australia.»
Dokumentering av katastrofer
Så hvordan brukes piloter og droner til nyhetsrapportering i ABC når kameraoperatørene har fått opplæring i å fly Phantom 2? Mark forklarer: «Du har en relativt billig plattform som er enkel å bruke, og som er beregnet på oppdrag med høy risiko. Du kan også bruke dronene til lokal rekognosering etter ulykker. Ganske ofte vil synsfeltet ditt bli begrenset av skrot, steinhauger og andre ting – så bare det å kunne plassere et kamera 40 meter over der du står, kan være en enorm fordel – både når det gjelder filming og i hvilken retning du skal bevege deg, På et blunk kan du finne ut hva som er rundt hjørnet, om broen over elven fortsatt er intakt, eller om du kaster bort tiden din på å gå bort dit. Så dronene blir i høyeste grad brukt til å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen, samtidig som vi gjør opptak som vi senere kan bruke i nyhetssendingene våre.
Vi har allerede testet Phantom-dronene grundig, for vi brukte dem da vi fulgte en stor syklon i Vanuatu i mars 2015»
Etter at syklonen Pam rammet denne øygruppen i Stillehavet, ble det store ødeleggelser på mange av øyene. Kameramann Brant Cumming fra ABC kunne vise dette ved å filme fra luften med Phantom 2. ABC brukte også droner i Nepal etter jordskjelvet som drepte 7000 mennesker og skadet enda fler i april 2015. Igjen brukte Brant Cumming fra ABC en Phantom 2 da han dokumenterte ødeleggelsene i Gorkha-distriktet – jordskjelvets episenter. Filmen ble sendt flere steder, blant annet på ABCs YouTube-kanal.
Andre steder hvor ABC har flydd, har det vært miljøet som har gjort filmingen krevende. Mark Corcoran forklarer: «Da vi hadde et annet lag med utenrikskorrespondenter på oppdrag i Antarktis, var vi spent på hvordan dronene våre ville fungere i et ekstremt miljø med sterk vind og svært lav temperatur.» En av gutta på laget var kameraoperatør Dave Martin, som møtte utfordringen i Antarktis med en gang han var ferdig med opplæringen sin. Likevel klarte han å ta noen fantastiske videosekvenser mens han presset dronen til det ytterste. Der oppe i isødet var det umulig for Dave å koble dronen til en satellitt og ta i bruk den automatiserte GPS-funksjonen, så han dro virkelig fordel av at ABC trener operatørene sine til å fly med GPS’en skrudd av, Corcoran forklarer: «Maskiner som Phantom 2 bruker GPS for å gjøre det enklere for brukeren å fly, men under treningen lærer alle å fly uten dette sikkerhetsnettet. De fleste blir overrasket over hvor enkelt det er å fly – med GPS’en koblet til. I samme øyeblikk som du skrur av GPS’en kreves det et helt annet ferdighetsnivå. Derfor trener vi alltid med GPS’en skrudd av, for det er lenge siden vi oppdaget at de fleste ulykker skjer på grunn av pilotfeil.»
Innovativ Dekning
Som den eneste nasjonale kringkasteren i Australia, måtte ABC sende flaggseremonien under nasjonaldagen i Australia i 2014 direkte på TV. Droner var et nyttig hjelpemiddel under filmingen. Mark forklarer: Det er mange kameraer og offentlige personer der, i tillegg foregår det en rekke seremonielle oppvisninger. Det var en suksess å bruke droner under filmingen. Arrangementet fant sted ved Lake Bernard Griffin i hovedstaden Canberra, og det ville vært svært forstrrende å ha et helikopter svevende i lav høyde under seremonien.»
Droner gir altså nyhetsreporterne fra ABC muligheten til å gjøre informative videoopptak av diverse aktuelle hendelser, og bruke dem i nyhetssendingene sine. Dessuten er det nyttig å kunne filme fra luften under direktesendinger, for å få bedre oversikt over hva som skjer. I likhet med flere av sine kolleger, er Mark imponert og oppmuntret av framgangen innen drone-relatert teknologi, og han er optimistisk når det gjelder dronenes framtid i bransjen.
«Jeg har også lyst til å nevne at vi er veldig imponerte over den nye Phantom 3 Professional-modellen som nylig ble lansert av DJI. Dronen er kjempefin, og selskapet har faktisk fått med alle modifikasjonene vi gjorde til Phantom 2 (uten at DJI har kommunisert med oss om dette). Den teknologiske utviklingen går utrolig raskt, Det er litt som med laptoper og datamaskiner; Når du kjøper en ny laptop, er det bare et spørsmål om tid før det kommer nye oppgraderinger.» Takket være Mark Corcoran oppgraderte ABC nyhetssendingene sine lenge før mange andre. Dette reflekteres direkte i det innovative, droneskapte innholdet selskapet kringkaster.
