Jorda er det perfekte stedet å bo for oss. Vi har finjustert oss til å passe inn i dette miljøet gjennom evolusjon – fra den siste felles stamfaren til mennesker som etter hvert har spredd seg utover hele planeten.
Men det er ikke sikkert at Jorda vil være det perfekte hjemmet for oss for alltid. Vi fortsetter å brenne fossilt brennstoff i overflod, og befolkningen fortsetter å vokse. Dette er skadelig for miljøet vårt og en belastning for Jordas ressurser. Hvor lenge planeten vår kan fortsette å støtte den stadig voksende befolkningen, er et spørsmål stadig flere bekymrer seg over.
Men selv om vi ser bort fra vår selvpåførte ødeleggelse av Jorda, kan vi bli tvunget til å flytte andre steder. Vi kjenner allerede til minst én masseutryddelse som skyldes at en asteroide har kollidert med hjemplaneten vår, og det som skjedde med dinosaurene, kan skje med oss. I 1908 krasjet en asteroide i Sibir og forårsaket ødeleggelser i det lokale miljøet. Heldigvis var den bare rundt 50 meter bred, og arten vår overlevde. Men mye større kometer og asteroider flyr regelmessig gjennom vårt galaktiske nabolag. Hvor lenge er det til den neste treffer?
Det virker uunngåelig at framtiden vil bli utenomjordisk på et eller annet tidspunkt, men ikke bare fordi vi kan bli nødt til å flykte ut i rommet av ren nødvendighet. Det er mange positive grunner til at vi mennesker bør utvide horisonten vår.
Livet her hjemme kan forbedres ved at vi reiser ut. Ved å reise til asteroider og drive gruvedrift der kan vi utvinne mange ettertraktede materialer og hindre at lagrene på Jorda går tomme. Hvis vi sprer arten vår utover i kosmos, vil vi dessuten ha en større sjanse for å unngå en universell utrydding, og bevare vår – så vidt vi vet – unike intelligens og bevissthet. Færre mennesker på Jorda er bare positivt, ettersom det biologiske mangfoldet av andre arter kan utvikle seg og trives i vårt fravær.
Kanskje minst like viktig er hvilket inspire-rende steg dette vil være for menneskeheten! Vi er født oppdagelsesreisende som elsker å møte og oppdage det ukjente. Hva er vel mer spennende enn å legge ut på den største reisen av dem alle?
I denne artikkelen skal vi utforske muligheten for at mennesker kan bli en interplanetarisk art. Dette er et mål som mange i verden allerede jobber med å realisere.
Hvor kan vi reise?
Solsystemet og andre stjernesystemer er fulle av planeter og måner, men hvilken er best å bo på?
Hvis vi skal vurdere mulige alternativer for et nytt hjem som er innen rekkevidde, kan vi fort tenke at mulighetene er begrensede. Men med riktig teknologi har vi faktisk en del muligheter å velge mellom, selv bare i solsystemet vårt. Vi kan kolonisere andre planeter, en måne eller selve verdensrommet.
Akkurat nå virker Mars som det mest romantiske valget. Den er vår nærmeste nabo som muligens kan huse en lukket bosetting, noe som gjør Den røde planeten tiltalende. Men vi trenger ikke begrense fantasien til Mars. Hver kveld stiger en annen mulighet opp fra horisonten for å ønske oss velkommen.
Vi vet allerede at vi kan komme oss til Månen, og dens nærhet til Jorda gjør den til en god kandidat. Materialer, forsyninger og selv kolonister kan enkelt bli transportert dit. På grunn av den relativt korte avstanden (astronomisk sett) vil dessuten kontakten med Jorda gå raskt.
Men Månen har nesten ikke vann, i motsetning til Mars. Det samme kan derimot ikke sies om flere av Saturns måner. Noen av månene har til og med flytende vann som sprutes ut fra hav som befinner seg under overflaten. Dette kan gi oss en mulighet for å høste vann, en livsviktig ingrediens for at vi skal overleve.
Terraforming er det endelige målet når vi har bosatt oss på en planet eller måne. Dette innebærer å generere gasser som kan danne en atmosfære lik Jordas, slik at liv kan blomstre på overflaten. Men dette vil ikke være noen enkel oppgave, så kanskje bare det å reise til disse planetene vil vise seg å være den enkleste delen.
På flyttefot
En av våre største utfordringer er å overvinne avstandene mellom ulike systemer.
Selv om vi bestemmer oss for «bare» å reise til det nærmeste stjernesystemet, er det snakk om enorme avstander. Mer enn fire lysår, faktisk. Det betyr at det vil ta mange år å komme oss dit selv om vi reiser i nær lysets hastighet. Dagens rakettmotorer kan ikke komme opp i én prosent av lyshastigheten engang.
Til tross for den enorme avstanden kan det være verdt tiden vår å våge oss dit. Men hvordan skal vi gjøre det? Svaret kan ligge i å designe et nytt framdriftssystem som gir mye større hastigheter enn de rakettdrevne systemene som brukes i dag. Flesteparten av disse konstruksjonene er foreløpig kun i den teoretiske fasen, men noen av dem skal ha potensial til å øke hastigheten mye nærmere lysets hastighet. Det betyr at vi kan reise til det nærmeste stjernesystemet på kanskje noen tiår i stedet for årtusener.
Det som gjør disse innovative, nye konseptene så interessante, er deres valg av drivstoff og hvordan vi best kan utnytte dem. Ioniserte gasser, interstellart hydrogen og til og med antimaterie er blitt foreslått som mulige alternativer og kan i prinsippet brukes for å skyte oss i full fart mot fjerne stjerner. Men hva med å omgi oss med bøyd romtid i stedet for å reise i høy hastighet?
Det sistnevnte alternativet høres selvfølgelig umulig ut, men det er ikke det ifølge Einsteins relativitetsteori. Denne kunnskapen har lagt grunnlaget for ideen om et framdriftssystem basert på fordreining av rommet (warp drive eller «romfordreiningssystem»). Ved å bruke en flyktig form for energi kjent som negativ energi kan vi utvide og trekke sammen rommet rundt et romskip for å flytte det nærmere den endelige destinasjonen som ellers ville vært for langt unna.
Et fordreiningssystem er en abstrakt idé i overskuelig framtid. Men noen av de andre konseptene er under utvikling akkurat nå og kan være klart for oppskytning raskere enn vi tror.
