Øst i Stillehavet finner du noen ekvatoriale øyer som er så spesielle at de endret naturhistorien for alltid.
Milevis fra Ecuadors kystlinje finner du en øygruppe med 13 øyer og masser av store svaberg og holmer. Dette er Galapagos – det kanskje mest fascinerende økosystemet på Jorda. Øygruppen ble verdenskjent som fødested for Charles Darwins banebrytende evolusjonsteori, men de steinete øyene ble faktisk først oppdaget av biskopen av Panama i 1535. Biskopen var på vei til Peru, men ble dratt til øyene av kraftige havstrømmer. Dette ble starten på en lang historie preget av pirater, hvalfangere og andre sjøfolk. Det var ikke før 1835 Darwin ankom med HMS Beagle. I dag bor det om lag 25 000 mennesker på øyene Santa Cruz, San Cristobal, Isabela og Floreana.
Akkurat som Hawaii oppsto Galápagos-øyene etter vulkansk aktivitet. Øygruppen ligger rett over et tektonisk felt og dukket opp etter at enorme mengder flytende stein fra Jordas kjerne hadde blitt presset opp til overflaten og stivnet lagvis på sin ferd opp fra havbunnen. Til slutt vokste steinmassen seg opp av havets overflate, og Galápagosøyene var født. Øyene er fortsatt under utvikling, og det er fremdeles aktivitet i de mange vulkanene. Det siste utbruddet var i 2009, da vulkanen La Cumbre på Isla Fernandina eksploderte 11. april og sendte ut enorme askeskyer og elver av rødglødende lava.
Under havoverflaten fortsetter øygruppen å strekke seg hundrevis av kilometer. Steinmassene som ikke nådde helt opp til overflaten, er perfekt husly for utallige dyrearter. I tillegg ligger øygruppen perfekt til i Stillehavet og nyter dermed godt av tre ulike havstrømmer: den varme Panama-strømmen, dyphavsstrømmen Cromwell og den kalde Humboldtstrømmen. Når dyphavsstrømmer kolliderer, blir næringsstoffer fraktet til overflaten. Dette unike havmiljøet danner selve grunnlaget for alle de unike øyenes næringskjeder. De perfekte forholdene gjør at dyr fra fjern og nær regelmessig tar turen hit for å benytte seg av den varierte buffeen som strømmene serverer. Det er ikke bare under overflaten det florerer av unike arter; Galápagos har også noen av verdens mest unike landdyr.
Det kanskje mest fascinerende med Galápagos er den enorme variasjonen av plante- og dyreliv. Flere arter finnes utelukkende på denne øygruppen og er ikke å finne noe annet sted i verden. Enorme skilpadder, øgler som svømmer, og skarver som ikke kan fly, er alle lokale favoritter – i tillegg til de legendariske galápagospingvinene som er den eneste pingvinarten nord for ekvator. Det unike med Galápagos er at alle de forskjellige øyene har egne underarter av mange av disse skapningene. Regionen har flest endemiske arter i verden og er derfor også paradis for biologer – ikke bare dyr.
Men hvordan blir plutselig en ekstremt isolert øygruppe midt i Stillehavet, 966 kilometer fra Ecuador, slik en livets oase? Svaret finner vi i havet. Beliggenheten langs ekvator kombinert med Humboldt- og Cromwellstrømmene gjør at klimaet er en blanding av tropisk og temperert. Miljøet er derfor passende for en langt større variasjon dyr- og planteliv enn vanlig.
Det er riktignok en imponerende mengde forskjellige arter her, men de er påfallende skjevt fordelt. Det f.eks. mange reptiler som land- og vanniguaner, men ingen amfibier. Det florerer av fuglearter, som blåfotsulen og galapagosalbatrossen, men svært få pattedyr hvis man ser bort fra de mange sjøløvene. Det er også masse gress og busker, lite blomster og frøplanter.
Disse ujevnhetene er en god illustrasjon på hvordan livet en gang oppsto på Galápagos. Planter og dyr måtte på en eller annen måte tilfeldigvis havne her – enten via luft eller vann. Gress og busker har lette frø som lett kan fraktes av vinden, og sjøfugler fløy med blindpassasjerer både i fjærene og i magen. De som tok sjøveien, kom muligens på naturlige flåter som trær og liknende. På disse kan det også ha vært rotter og hardføre plantefrø fra fastlandet.
På grunn av de unike økosystemene erklærte Ecuador Galápagos som nasjonalpark i 1959. I 1978 fikk øygruppen også plass på UNESCOs verdensarvliste. Havområdene rundt ble erklært marint verneområde i 1986 og ble i 1990 også et beskyttet hvalområde.
Charles Darwins Galápagos
Galápagosøyene er for alltid knyttet til Charles Darwin og sin banebrytende evolusjonsteori. Darwin dro til øygruppen i 1835, på hans andre ferd med den berømte HMS Beagle. Han utforsket flere av øyene, og det fantastiske mangfoldet gjorde et uforglemmelig inntrykk på han. Han noterte seg en hel masse, men det var ikke før han kom hjem igjen til England, han begynte å fundere på hvordan de ulike artene på de forskjellige øyene hadde utviklet seg. Darwin utvekslet notater med andre forskere og begynte to år senere å utvikle teorien som skulle revolusjonere naturvitenskapen, og lanserte senere begrepet «naturlig utvalg». Hans monumentale bok, Artenes opprinnelse, ble utgitt i 1859, og verden ble aldri den samme.
Galápagosøyene er for alltid knyttet til Charles Darwin og sin banebrytende evolusjonsteori. Darwin dro til øygruppen i 1835, på hans andre ferd med den berømte HMS Beagle. Han utforsket flere av øyene, og det fantastiske mangfoldet gjorde et uforglemmelig inntrykk på han. Han noterte seg en hel masse, men det var ikke før han kom hjem igjen til England, han begynte å fundere på hvordan de ulike artene på de forskjellige øyene hadde utviklet seg. Darwin utvekslet notater med andre forskere og begynte to år senere å utvikle teorien som skulle revolusjonere naturvitenskapen, og lanserte senere begrepet «naturlig utvalg». Hans monumentale bok, Artenes opprinnelse, ble utgitt i 1859, og verden ble aldri den samme.
Flora og fauna på Galápagos
Plante- og dyrelivet på denne unike øygruppen er det ingen som kan måle seg med.
Galápagos har et komplekst økosystem og er hjem for de utroligste arter. Blant de mest berømte øyboerne har vi den enorme galápagosskilpadden – et enormt reptil som kan bli opptil 1,5 meter langt og 100 år gammelt!
Hver av øyene har sin helt egen skilpaddeart, og det er rundt 14 ulike medlemmer i slekten. Bestanden var lenge sterkt truet av hvalfangere, pirater og sjøfolk. Senere introduserte mennesker nye rovdyr til øyene, og det ble stadig vanskeligere å få tak i nok mat. En av de mest kjente øyboerne gjennom tidene var Lonesome George – den aller siste av en skilpaddeart som kun fantes på Pintaøya. Han døde i 2012, og arten ble dermed utryddet.
Haviguanen er en annen av Galápagos’ superkjendiser. Den finnes ikke noe annet sted i verden. Iguanen ser kanskje skummel ut, men ta det med ro, den spiser kun planter. Haviguanen er unik fordi den bruker den lange, flate halen til å svømme gjennom det salte havvannet for å spise alger og sjøgress under bølgene.
Øyene har lenge vært vernet som nasjonalpark og er strengt beskyttet, slik at det unike, men skjøre økosystemet ikke forstyrres. Omtrent 80 prosent av landfuglene og 97 prosent av reptilene og landpattedyrene finnes utelukkende her. Havområdene rundt øyene er også vernet, og listen med unike arter stopper ikke på land. I vannet finner vi nemlig mer enn 50 fiskearter som ikke finnes noe annet sted i verden. De mange ulike skilpaddeartene lever også i trygghet her, og selv hvalene som kommer på besøk, er strengt beskyttet.
