Et helvete i Stillehavet

Den 7. desember 1941 angrep japanske jagere og jagerbombere den amerikanske flåten på Hawaii. Angrepet satte et voldsomt støkk i den amerikanske befolkningen og ikke minst i de amerikanske militære.

Store deler av US Navys slagskipsflåte lå igjen med brukket kjøl på havnen i Pearl Harbor. Heldigvis for amerikanerne var alle hangarskipene deres ute på tokt da angrepet kom og de klarte seg uten skade. De var klare til å ta opp kampen med japanerne. Det skulle de få anledning til i slaget om Midway i mai 1942.

Samtidig med angrepet på Pearl Harbor angrep japanerne Filippinene, Hong Kong, Malaya og Wake Island. Et par dager senere ble de to britiske skipene HMS Prince of Wales og HMS Repulse senket av japanske bombefly øst for Malaya.

Japanerne stormet videre og okkuperte Burma og Ny-Guinea i januar, og i mars måned Nederlands Øst-India. I april 1942 overga de allierte styrkene på Filippinene seg. Den japanske ekspansjonen stoppet ikke før admiral Fletchers Task Force 17 klarte å stoppe den japanske invasjonsflåten som skulle til Port Moresby på Ny-Guinea. De to styrkene endte opp i det som for ettertiden er kalt slaget om Coral Sea.

Begge parter mistet et hangarskip – japanerne Shoho og amerikanerne USS Lexington. Dette slaget ble utkjempet noen få dager etter at store japanske flåtestyrker angrep den lille amerikanske atollen Midway, nordvest for Hawaii. Her fikk den amerikanske marinen informasjon om at den japanske admiral Yamamoto var på vei for å slå ut de resterende skipene som var igjen etter angrepet den 7. desember.

Amerikanerne hadde knekt japanernes radiokoder. De fikk derfor viktig informasjon uten at japanerne visste om dette. Slaget ble et av de voldsomste under krigen i Stillehavet. Det endte med at japanerne mistet fire hangarskip mens amerikanerne mistet ett. Dette ble – sammen med slaget om Coral Sea – vendepunktet for krigen i Stillehavet. Japanerne var på sitt største i starten av mai 1942.

«De allierte var enige om at de først skulle knuse Hitler i Europa, før de skulle ta ordentlig igjen mot Japan. Sent i 1943 begynte de aller fleste på alliert side å se hvor hen det bar. Det ble derfor besluttet å trappe opp kampen mot japanerne.»

Du kan lese mer i bokasinet Taktikk og strategi.